Innenriks

Sylvi Listhaug er virkelig blitt et hatobjekt for mediene. De har bestemt seg for å ta henne. Personlig. Det går ikke en dag uten at mediene har et negativt oppslag om henne, og det går på henne som person. At hun er en dårlig person, et dårlig menneske. Hvor er regjeringssjefen og hennes parti? Hvorfor er de tause om det som er en systematisk mobbing av en kollega på en utsatt post?

Eller Fremskrittspartiets ledelse. Mazyar Keshvari gjør en hederlig innsats og firer ikke, i debatt med SVs Karin Andersen, som er som et pust fra det gamle DDR. Det burde være Andersen som hadde alle odds mot seg. Likevel er det henne NRKs Fredrik Solvang tar på med silkehansker, mens han behandler Keshvari ovenfra og ned: – Du har sagt det. Vi hørt hørt det nå.

Men ingen får en omgang som Sylvi Listhaug. Det er de samme mediene som med alvorlig mine fører kamp mot netthat og hatretorikk.


IMG_3188

 

Klassekampen lar ikke en sjanse gå fra seg til å motarbeide regjeringen i alt som har med multikulturalisme og innvandring å gjøre. På side 2 forkynner Mimir Kristjansson at Per Fugelli representerer hans venstreside når han vil vi skal forstå barneekteskap.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, vet godt hva han gjør når han går til Klassekampen og serverer et angrep på Sylvi Listhaug. Det er ikke første gang Vedum vil ha både i pose og i sekk. Partiet står bak innstramningsforslagene, eller rettere sagt vedtaket som danner grunnlaget for dem. Likevel har Vedum gått langt i bruke samme retorikk som venstresiden om Listhaugs forslag: De er inhumane, bryter med folkeretten osv.

Men det holder ikke for Slagsvold Vedum. Han må i tillegg sparke Listhaug og slå henne under beltestedet, angripe henne som person. Jeg kan heller ikke fri meg fra inntrykket av at dette sier noe om hvordan Vedum behandler kvinner. Normalt skal en mann, hvis han er en mann, behandle kvinner med en viss respekt. Men det finnes også de som gjør det motsatte: De venter på anledningen til å angripe, for de kjenner at kvinner er ekstra sårbare.

Slagsvold Vedum er en slik type. Det holder ikke med å kritisere regjeringens politikk, den han selv er med på. Nei, han må vise at Listhaug er en dårlig person.

Det er viktig at vi kan se bak retorikken og jobbe sammen for å få løsninger om et vanskelig politisk tema. Jeg tror vi kan få til en bred politisk enighet, men Sylvi Listhaug spiller opp motsetningene helt bevisst for å få oppmerksomhet. Hennes form og provokasjoner kan skremme vekk andre partier.

Skal dette være en samarbeidspartner? Listhaug søker bråk for bråkets skyld, hevder han, og det skyldes hennes behov for oppmerksomhet?! Den var ny. Det er en litt mildere utgave av dem som mener Fremskrittspartiet, og særlig de som tør å være Fremskrittspartiet, egentlig er onde; de ødelegger det norske samfunnet og integrasjonen med sin tone.

En annen måte å se det på

Journalist emeritus Frits Wahlstrøm slipper til med en enspalter i Klassekampen, et svar til en professor som har kalt Listhaugs folkelighet for farlig.

Hva som er farlig med å være folkelig, forstår jeg ikke. Ei heller at noen kaller en spade for en spade. Vi har altfor få slike politikere. De fleste pakker inn retorikken og er så runde i sine formuleringer at alminnelige velgere ikke skjønner stort. En slik politiker er ikke Listhaug, og ære være henne for det. Hun er realistisk, klar og tydelig, med en befriende tale, som folk flest forstår.

Her rører Wahlstrøm ved det vesentlige: Den politikeren som får folket i tale, blir oppfattet som farlig. Mye tyder på at det er dét som gjør at medier, akademikere og selv hennes eget embetsverk går etter henne. De vet at de har ført landet inn på en farlig kurs og vil fjerne enhver de oppfatter som en trussel.

VG, som mer og mer fortjener å få betegnelsen «avisen som en gang het VG», deltar i klappjakten. Det skjer med prestelig mine. Legg merke til valget av foto: Listhaug avbildes som et ubehersket fruentimmer. En heks. Det er slik man skaper stereotyper, og VG gjør dette helt bevisst.

 

 

IMG_3187

Listhaug svarer biskopen i sitt eget hjemfylke, Ingeborg Midttømme, som torsdag rettet et flengende angrep mot Listhaugs innstramningsforslag. Midttømme var i sin tid medlem av Utlendingsnemnda. Hun er således ikke helt ukjent med fagfeltet. Men Midttømmes premisser tilhører venstresiden:

Midttømme sier at hun har engasjert seg i temaet i en årrekke. Flere av kommunene på Møre har mottak for enslige mindreårige asylsøkere. Før hun ble biskop i 2008 var hun også medlem av Utlendingsnemnda.

I likhet med Barneombudet og NOAS er hun spesielt bekymret for forslaget som skal gjøre det mulig å sende ut enslige asylbarn når de fyller 18 år. Hun mener det vil gå ut over barn og ungdoms psykiske helse å leve med en slik usikkerhet.

– Jeg er i tillegg redd for at det også blir en bit i store bildet med økt radikalisering og ungdom som faller utenfor samfunnet. Ungdom som er på jakt etter tilhørighet og bekreftelse, vil søke miljøer der de føler at de er verdt noe og at de kan bidra med noe.

Når vi trygt kan si at Midttømme tilhører venstresiden, er det fordi hun nekter å ta stilling til konsekvensene av sin egen medmenneskelighet. Det er dét som er kjernen i politikken. Prestene vil pålegge samfunnet en godhet de selv ikke tar ansvaret for.

VGs Maria Mikkelsen skraper forsiktig i overflaten, men følger ikke opp:

– Det har alltid vært og vil alltid være Kirkens oppgave å gi stemme til fattige og undertrykte. Det gjorde Jesus, og det skal vi også gjøre. Det handler om menneskeverdet. Alle mennesker er like i Guds øyne. Da får det konsekvenser for det som i dag leses som politikk, sier Midttømme.

Dette er venstresidens Jesus. De undertryktes Jesus. Men er alle som kommer fra Midtøsten og Nord-Afrika undertrykte? Eller er det snakk om en stor industri der ulike krefter har ulike interesser av å sende millioner av migranter inn i et rikt kontinent? Biskopen glemmer å spørre: Hvem skal ta ansvaret for det samfunnet de kommer til?

Det er så enkle og innlysende spørsmål at selv et barn kan forstå dem. Men ikke en biskop i Den norske kirke. Dermed angriper hun heller sognebarnet som har fått et vanskelig oppgave.

Synger ut

Listhaug tar derfor til motmæle. Men da henges hun ut som heks, mens Midttømme fremstilles som biskopen med de varme hendene. Tror ikke VG at folk reagerer på forskjellsbehandlingen? Hvem tror de vil kjøpe løssalgsavisen?

Listhaug konstaterer det som har vært faktum lenge: Den norske kirke er blitt en SV-kirke. Den politiske slagsiden er så sterk at skipet krenger.

– Kirken bør være for alle, men det er den ikke. Den er ikke lenger en folkekirke der personer med ulik politisk bakgrunn kan møtes med utgangspunkt i sin tro. Den er en politisk aktør for venstresiden, hevder Listhaug, og legger til:

– Dette føyer seg inn i et mønster som har pågått i årevis, der Kirken kaster seg inn i diskusjoner om oljeboring, forhandlinger om statsbudsjett og flyktningpolitikk.

Axel Wedén og Magnus Bratten er overhodet ikke i stand til å se saken fra Listhaugs synsvinkel: – Skal ikke Kirken få lov å mene noe? spør de. – Jo, svarer Listhaug. – Men da må de også ha svar på vanskelige spørsmål. Kirken bare kritiserer og toer sine hender.

– Nei, fordi hvis de først skal være en politisk aktør, så må de komme med noen løsninger og prioriteringer. Det er uansvarlig å ikke gjøre det. Politikere må i motsetning til Kirken ta samfunnsansvar. Hvor mange asylsøkere som kommer i fremtiden, vil være utslagsgivende for hvordan vår velferdsmodell i fremtiden vil se ut. Dersom asyltilstrømningen blir svært høy år etter år, vil det svekke den norske velferdsmodellen vår, og ramme de fattige i Norge og i nærområdene folk har flyktet fra fordi vi vil ha mindre penger til å hjelpe dem, sier hun.

Da stiller de to journalistene et ledende oppfølgingsspørsmål som er en invitt til at statsråden skal diskreditere seg selv:

– Så du mener kirken holder en uansvarlig linje?

 Jeg har utfordret Kirken flere ganger på hvor mange man kan ta imot i Norge. Svaret jeg får, er at «alle som er i nød, skal få komme til Norge». Hvis Kirkens linje hadde vunnet frem, med fri innvandring, og du har ingen grenser for hvor mange vi kan hjelpe, så er det klart at det hadde vært med på å ødelegge velferdssamfunnet fordi det ikke er bærekraftig, sier Listhaug.

VG og Kirken har blitt enige om å gi hverandre immunitet. De slipper å svare på spørsmål om konsekvenser og ansvar. Hvis en statsråd stiller et slikt spørsmål, som er en del av jobben hennes, spør journalistene:

 – Så du mener vi er uansvarlige?

Svaret er ja. De er uansvarlige, og de er sjofle og vemmelige som skjuler sin uansvarlighet bak et angrep på den som forsøker å ta sitt ansvar.

Sylvi Listhaug