Sakset/Fra hofta

Kjære leser. Red. beklager på det dypeste at vi nok en gang må bruke timer på et tema som vi vet leserne har oppi halsen. Samtidig vet vi, eller synes å fornemme, at mange etterhvert har forstått alvoret. Det ikke bare Elin Ørjasæter som har kommet til erkjennelse.

Noen må gjøre jobben. Folk forstår etter hvert det. Sylvi Listhaug formulerer hva mange føler og tenker: De er bekymret for barnas fremtid.

Det har de all grunn til. Men nettopp derfor har vi ikke lov til å gi opp. Det tror jeg heller ikke Listhaug vil. Hun har den trass som skal til.

Det man blir sliten av er at det aldri tar slutt. Det skjer noe hver eneste dag. Hvem kan forlange at hverdagsmennesker skal interessere seg for og vite noe om hva som foregår langt borte – i Syria, Libanon, Irak eller Libya?

Det er et merkelig misforhold: Mediene har kjørt kampanje siden i våres for alle flyktningene fra disse områdene. Men de forteller svært lite om hva som foregår der. Det er nok ikke fordi de tror vi ikke har interesse eller kapasitet. Det er fordi at det vil gjøres deres egne enkle fortellinger vanskeligere.

Men vanlige, eller i det minste interesserte folk, har fått med seg at det som skjer «der ute» har betydning for våre lokalmiljøer. Om ikke annet p.g.a nye naboer.

Men her kommer idylliseringen inn, for mediene vil heller ikke fortelle om hva slags forhold de kommer fra, hvilken kultur de har med seg. «Alle er forskjellige, men det er utenpå», het det i Thorbjørn Egner-sangen. Men folk gjør erfaringer som tyder på det motsatte.

Torsdag hadde Her & Nå et innslag om konvertitter til kristendommen som trakasseres på mottak. Flere ble intervjuet. En kristen konvertitt fortalte at han så seg rundt hver gang han gikk ut av leiligheten. Satt noen på lur under trappa? Hva var han redd for? Å bli drept.

Norge anno 2016. Prisverdig at NRK tok tak i det. Men det nedfeller seg ikke som erkjennelse i NRK. Det følger ikke med i neste innslag, i møte med politikere, tjenestemenn og norske muslimer. Denne avlæringen bidrar til desintegrering.

Det er kunnskap og læring som skaper kulturen. Uten den intet fellesskap. Dette er et kjempeprosjekt med så mange nye mennesker. Egentlig burde journalistene være de fremste til å innhente erfaring og omgjøre dem til kunnskap, for det er det journalistikk går ut på.

Eller?

Du kan bidra til at vi kan gjøre jobben vår ved å støtte Document økonomisk. Det setter vi stor pris på.