Dette gjelder i alle land – om enn underlagt de forskjelligste ideologier og omstendigheter. Nemlig, at erfaringene barna får med seg hjemmefra, helt fra første år av, ja også gjennom hele deres oppvekst, blir dannende for deres liv, tro og fremtid. For oss foreldre gjelder det derfor først og fremst om å gjøre våre barn trygge og sterke, og slik istand til selvstendig tenkning. Noe ikke alle ideologier tillater.

Hva er det vesentligste vi kan tilstille våre barna, utover omsorg og kjærlighet? Jeg sier: stor med-menneskelig respekt og sunn selvtillit. Samt om mulig, en nøytral-politisk dannelse, som vil gjøre «neste generasjon» bedre i stand til å ta rette valg. Og til et reflektert liv, med alle dets store og små utfordringer. Undervisningen barn får i skolene er langt på vei en demokratisk forutsetning. Virkningen av mangel på slik undervisning ser vi ikke minst i Midt Østen med mange analfabeter som er lette å fordreie. Men god utdannelse er selvsagt ingen garanti. Normalt sunt bondevett og sannhet holder i lange baner – vel å merke ikke «forkludret» av maktmennesker som kontrollerer media. Hitler forsto raskt at kontroll av media var vesentlig.

Derved er vi over til selve demokrati-forutsetningen, hvor det nå skorter fælt: Manglende ytringsfrihet samt lang og bevisst norsk ensretting. Men uansett hvor i verden, og uansett ideologi – makthavere som søker å underminere fri og åpen samfunnsdebatt bygger opp trykk-kokere. Som tilslutt gjerne blir til krig. Eller i det minste til opprør. Historien er full av eksempler. Tilnærmet meningsmonopol synes å være alle ideologiers drøm og strategi. Det ser vi ikke minst ved måten ambisiøse kommunister og sosialister ter seg på.. Norge således intet unntak.

ANNONSE

Islam etter min mening er først og fremst en totalitær ideologi. Og den innprentes sine tilhengere fra barnsben av. På grunn av frykt, tror jeg, dvs for det religionsmessige fryktinngytende «frafallets» konsekvenser. Barne-indoktrinering og annen hjernevasking gjør Vesten sjanseløse til å «vinne kampen» om de mange muslimske unge menns hjerner. Som nå er blitt, og som i økende grad kommer til å bli Norge til del. Dette tør ikke feige politikere erkjenne, i stedet gjør de som strutsen: stikker hodet i sanden. Og deri ligger mye av dagens alvorligste problem, som vårt samfunn står overfor. Dette kombinert med Godhetstyrraniet.

En gang var landets interne forandringer noe vi selv tok initiativ til. Med utgangspunkt i hva som av Stortinget tverrpolitisk ble bestemt. Problemet idag er stor ideologisk stats-byråkratisk vegring samt politisk lammelse. Hvilket uhyggelig betyr at det i realiteten er passiviteten som tillater folke-flertallets uønskede multikulturelle omdannelse. Her bruker jeg argumentet til Christian Skaug hos document.no. Kronikken hans «Kjemp for alt hva du har kjært» samt Hans Rustads to artikler samtidig samme sted («Asymmetrisk krig» og «Fremmede Guder») er vel verdt lesing og stille refleksjon. Både for kristne og andre.

Men i denne gledelige jule- og nyttårstid må vi selvsagt kunne tenke positivt og håpe vi ikke står foran en sivilisasjonskonfrontasjon. Heller, at vår Herre nå viser seg på sin måte og tilrettelegger for en oppvåkning av Europa og vårt eget folk. En vekkelse for vår tradisjonelle norske religion og kultur, den kristne. Deri ligger selvsagt ingen fientlighet overfor andre religioner, tvert imot. Bibelen forkynner oss at av alt er kjærligheten størst.

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629