Aftenposten skriver at statsminister Erna Solberg merker et stemningsskifte i synet på flyktninger. Hum mottar mange brev fra bekymrede nordmenn. Frykten til folk må tas på alvor sier statsministeren, men påpeker at mange møter mellom lokalbefolkningen og flyktninger blir veldig gode.

At nordmenn ikke vet sitt eget beste vil hun ikke si, men når man leser hennes uttalelser så er det akkurat det hun gjør. Hun påpeker at vi alle sammen er så like. Litt forskjellig mat og klær er skillelinjene statsministeren ser mellom folk. Forskjellige verdier, kultur og religion ser ut til å være ikke eksisterende i statsministerens verden.

Er dette statsministerens julehilsen til folket?

Det er bare å bøye nakken, brette opp ermene og gjøre klar til sosialt samvær med alle våre nye venner fra Midtøsten.

– Vet ikke folk sitt eget beste?

– Jeg kommer aldri til å si det. Det er veldig arrogant å si det. Det er viktig å ta usikkerheten på alvor, for dette er det miljøet asylsøkerne skal integreres i.

– Mangel på kunnskap?

– Mangel på kjennskap. Det er mangel på at man har møtt folk, sett dem i øynene og vite at vi er helt like. Vi har de samme drømmene, men spiser kanskje litt forskjellig mat og kler oss litt annerledes. Men vi er opptatt av at barna våre skal få en fremtid, å ta vare på oss selv, skape en fremtid. Vi er så like – derfor er det ikke kunnskap, men kjennskap, som er det viktigste.

Kjennskap til flyktninger og innvandrere har folk i Oslo fått gjennom flere tiår med stor innvandring. Har statsministeren noen forklaring på segregeringen som har funnet sted i hovedstaden? Hvorfor fungerer Oslo som det motsatte av en smeltedigel?

ANNONSE

Erna2
Meget er forskjellig men det er utenpå, synes statsministeren å mene – i tråd med en kjent barnesang.

 

Aftenposten

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629