Gjesteskribent

Sinnelagsetikeren over alle sinnelagsetikere, Kristoffer Joner, ser ned på oss igjen.

Er det kunnskapsløshet/latskap som graderer moral?

Vi kan i frihet handle uavhengig av de sansemessige betingelser som ellers ser ut til å kontrollere menneskelivet. Vi er sansemessig betinget, men kan samtidig velge oss frie. Denne kantianske dobbelt-tilværelsen er en saga blott med alt hva den innebærer i møte med det nye politisk korrekte meningsdiktatur som sakte fyller Europa og den vestlige verden.

Spørsmålet jeg vil stille til en globalist, til en politisk korrekt konformist, til en multikulturalist (vår tids åndskolonister), til et hvilket som helst menneske som i sin tid mente det var uforsvarlig og umoralsk å hjelpe flyktningene i lokalområdene, og også til dem som synes det er greit å ta inn en bøling lykkejegere, gitt det faktum vi vet at 97 % av flyktningene er økonomiske migranter som IKKE rømmer fra krig eller forfølgelse, og som i tillegg har løyet seg til både alder, utdannelse og hjemsted, til dere som står ved Middelhavets bredder og ønsker menneskesmuglernes båter velkommen i land, til alle dere som benytter rapporter-knappen på Facebook i møte med saker dere blir «krenket» av, rett og slett fordi dere krenkes av selve virkeligheten, er følgende: – Dersom dere hadde giddet/orket/turt å skaffe dere kunnskap om alle de negative statistikkene som omhandler en del muslimske immigranter og voldtekter, generell vold/kriminalitet, og om hvilken belastning de samme (ikke alle) er på vestlige lands økonomi, eller hadde hatt litt innsikt i hva islam i praksis gjør med et lands ytringsfrihet, seksuelle frihet, likestilling og religionsfrihet når muslimene blir mange nok, ville dere være like positive til muslimske migranter? Og i så fall, hvorfor er da det kulturelle selvhatet deres så enormt?

Den politisk korrekte værhanen Kristoffer Joner var en av mange som tidlig fordømte Listhaug i brede vendinger, og som selvfølgelig har fortsatt å gjøre det. Mitt neste spørsmål er derfor: Hva gjør et menneske som Joner i egne og så mange lydige konformisters øyne til et så mye mer høyverdig vesen enn Sylvi Listhaug, et menneske som faktisk tenker på fremtidige generasjoner, og ikke minst snakker sant? Er det en mangel på selvinnsikt hos Joner? Er det feighet? Ønsket om å være populær og akseptert i kretser som kan gi ham videre skuespillerjobber? (For alle vet at man skal tute med de rette ulvene i norsk kulturliv for ikke å havne utenfor, og at horing er så mangt og ikke bare omhandler kjønnsliv) – for Joner reagerer vel forhåpentligvis som de fleste sunne mennesker på voldtekter, æresdrap, undertrykkelse av kvinner, antisemittisme og barnebruder? Eller gjør han ikke det?

Muligens er det bare Joners latskap paret med feighet? I så fall vil jeg tro han ikke har skaffet seg nok kunnskap om noe han samtidig ytrer seg svært sterkt om – for han fremstår faktisk som en av de mest selvtilfredse moralistene av alle her i vår hjemlige og så politisk korrekte fauna, der han med bred penselføring dømmer Listhaug og i samme slengen alle andre som er uenige med ham – nettopp fordi han i sin påtatte presterolle moraliserer og dømmer ut fra at han selv har det moralske pass i orden.

Jeg antar dette med mangel på kunnskap med nokså stor sikkerhet, i Joners favør, om vi anser latskap som en mildere last enn svak moralsk fornuft. For det er unektelig latskap å angripe Listhaug uten å tydelig si hva man mener basert på all informasjonen som foreligger – en informasjon som ligger til grunn for mye av det Listhaug sier og gjør – ikke rart hun er upopulær i kose- og kakelandet Norge. Og å kaste seg inn i debatten på et sinnelags misforståtte etiske premiss, slik Joner også gjør, om at ens stemme teller fordi en føler og er et kjent og populært fjes, er i denne sammenhengen både absurd og unektelig svært barnaktig, endog litt narsissistisk.

Det står faktisk om vår fremtid, og ikke minst våre barns og barnebarns fremtid, og denne fremtiden bør ikke formes av selvtilfredse, konforme og kunnskapsløse moralistiske følere som Joner, som i mangel av oversikt og mot har kassert all fornuft, kunnskap, innsikt og virkelig empati, og ikke minst tydeligvis også mangler kunnskap om hva islam er og i sitt vesen står for. For hadde Joner vært i besittelse av innsikt, en viss modenhet og også en viss kunnskap om dette han så friskt, frekt, selvgodt, moralistisk og konformt uttaler seg om, kunne han umulig agert som han gjorde – da måtte han jo ha vært gal eller dum – og det er han jo selvfølgelig ikke.

Og det mest alvorlige av alt: at så mange her i Norge er like innsiktsløse, kunnskapsløse, feige og konforme som Joner, og samtidig tror at de er GODE. For det er ikke godhet å langsomt ødelegge et velfungerende samfunn, eller å gi en religion stadig mer makt som har til hensikt å ta fra oss friheten.

Det siste hjertesukket: at så få faktisk vet hva islam er og står for, og at så få har lest de islamske skriftene og hva de målbærer, all den tid de diskuterer, moraliserer og mener. Det er faktisk en absurditet, og en farlig sådan. Vi i Norge er vokst opp i en rasjonalistisk bevissthet og har våre etiske referanser i menneskerettighetserklæringen, Grunnloven og realpolitikken som tar utgangspunkt i konkrete interesser. Islam er basert på en instinktiv overtroisk bevissthet med en kollektiv, primitiv legitimitet i hellige korantolkninger basert på halal og haram (tillatt og ikke tillatt).