Kommentar

Aftenposten plukket Mohsan Raja (30) som kandidat til å bli årets osloborger og presenterte ham på en måte som gjorde at han vant: Det var arbeidet for flyktningene som kom til Politiets Utlendingsenhets kontor på Tøyen. Sjefredaktør Espen Egil Hansen la vekt på holdningene Raja sto for, men glemte å sjekke de andre holdningene.

Raja har ikke lagt skjul på hva han mener om homofili. Han er selv en konvensjonell konservativ mainstream-muslim. For Aftenposten er dette fint, inntil det kommer frem hva det betyr i praksis. Det blir det dårlig PR av. Sjefredaktør Hansen er selv åpent homofil.

«Hva skjer med at folk har de homsefargene på sitt profilbilde? Ha forhold med det samme kjønn er ikke tillat i islam.»

«Det som er forbudt er forbudt. Bryter man regler og lover så er det straffbart. Veldig enkelt egentlig. Og det er straffbart å være homse eller lesbe, ifølge islam.»

Det gjør seg dårlig at årets osloborger mener homofili burde være forbudt. Raja forsøker å fremstå som moderne, samtidig som han fastholder forbudet. Han trekker også inn jødedom og kristendom. Hans forsikring om at han ikke har noe imot homofile, lyder ikke overbevisende.

– Jeg mener fortsatt det jeg skrev; at det, ifølge islam, ikke er tillatt å praktisere homofili. Dette gjelder i jødedommen og kristendommen også. Jeg respekterer alle mennesker, men ikke alle deres handlinger.

Slik går det når de kjekke guttenes holdninger kommer frem, da må man redde æren, også Aftenpostens. Sjefredaktør Hansen forsøker å sammenligne med Frelsesarmeen.

– På samme måte har jeg respekt for det arbeidet Frelsesarmeen gjør for mennesker i nød, men er uenig med dem når de utelukker homofile fra å jobbe i armeen, sier Hansen.

På samme måte som? Hansen foretar en frekk manøver: Han setter seg til doms over Frelsesarmeens rett til å ha et annet syn på homofile og bestemme at de ikke ønsker åpent homofile i bevegelsen. Mener Hansen at de ikke bør få lov til dette?

I det ene tilfellet snakker vi om en konvensjonell muslim som fronter islams syn på homofile. I det andre om en kristen konservativ sosial bevegelse som har en defensiv posisjon: De vil bare mene noe om sitt eget domene, de forsøker ikke å utvide det til hele samfunnet, slik muslimer gjør.

I Frelsesarmeens tilfelle kan man si at samfunnet har råd til å være tolerant. De representerer et mangfold. Når det blir mange muslimer av Rajas type, blir det svært vanskelig å være homofil. Likevel sammenligner Hansen de to.

Det er å klynge seg til et halmstrå.

Fordi han finner et «på samme måte som», kan sjefredaktøren i neste omgang si:

 

Vi vil likevel forsvare Rajas rett til å mene det han gjør. Det må det være rom for i et demokrati, sier Hansen.

Det er et håpløst forsøk på å late som om dette er et syn blant mange andre. Når vi vet hva som skjer med homofile i muslimske land, er det vanskelig å unngå å kalle det et knefall. Et moralsk nederlag for Aftenposten av en redaktør som selv er åpent homofil, slik også Knut Olav Åmås var det.

Det er vanskelig ikke å undre seg over den politiske konstellasjonen.

Aftenpostens sjefredaktør vil gjerne gjøre plass til de kjekke guttene.

Vet han ikke hvilke andre holdninger de har? Raja liker ikke Israel og jøder, og han mener at 9/11 var en inside job. Han ble intervjuet av Fredrik Solvang i Dagsnytt Atten, og der bekreftet han at det er dét han mener: at amerikanske myndigheter selv sto bak de verste terrorangrep i moderne tid, med nær 3000 drepte.

Solvang trengte ikke si mer. Det holdt.

Men ikke for Hansen, som også var gjest i studio. Han vred seg og forsøkte å lage et skille: Aftenposten hadde ikke gjort grundig nok research. Hadde det gjort noen forskjell? Hansen ble mer vag på det punkt. De hadde jo ikke gitt ham prisen for hans holdninger, forsøkte Hansen seg, men så var det nettopp det de gjorde i begrunnelsen, innvendte Solvang! Ja, men det var allmennmenneskelige verdier, repliserte Hansen.

Solvang var bare litt ubehagelig. Han kunne spurt: Men kan engasjementet ha noe å gjøre med at Raja hjalp andre kjekke gutter å komme seg til Norge? 70–80 prosent av dem som kommer, er muslimske menn i sin beste alder.

Det er for politisk sensitivt for NRK og Aftenposten. Så langt kan man ikke gå i det nye Norge, til tross for at det er høyst relevant og legitimt.

I Danmark har vi sett danske muslimer mobilisere sammen med venstrefløyaktivister for å dra ned og ønske migranter velkommen. Jeg har selv sett «velkomstkomiteen» under Kastrup lufthavn. Det var ikke vanskelig å se hvem de ønsket velkommen.

Ville Raja vært like engasjert om det var forfulgte kristne som kom? Eller forfulgte homofile?

Etter hvert terrorangrep forsikrer naboer og familie at de var så snille og kjekke gutter. Ingen ante at de gikk med slike planer. Noen fortsetter benektelsen after the fact. Det ligger en konspirasjon bak. Egentlig var det noen andre. Som USAs regjering. De drepte sine egne. Sammen med denne konspirasjonen hører overbevisningen om at jødene ikke kom på jobb den dagen. De var blitt advart.

Dette er dagens moderne konspirasjonsteorier med antisemittisk og rasistisk fortegn. Det er en strømning som er tett forbundet med islamismens vekst.

Av en eller annen grunn er homofile i mediebransjen i stand til å gå god for disse «guttene». De ser ut til å føle et slags slektskap, eller skal vi si fadderskap? De gjør guttenes ære til sin.

Det er en merkelig allianse, slik mye av dagens politikk handler om psykologiske gåter.

Man har gjort det til en dyd å være mot seg selv.

10154437_906671792713423_4644710321041238249_n

http://www.osloby.no/nyheter/Kraftige-reaksjoner-mot-Arets-Osloborger-8292177.html