Når man argumenterer for at økt innvandring er et gode, eller at samfunnet vårt lett kan klare de utfordringene som følger med, synes man å glemme de fundamentale strukturene som former prosessene rundt oss. Det er ikke tilfeldig hvor mange som arbeider som sykepleiere, lærere, frisører osv. Alt er tilpasset det vi kaller tilbud og etterspørsel. I et samfunn der alle deltar, vil det oppstå en likevekt mellom behov og kapasitet.

Med flyktningkrisen kommer det svært mange mennesker som ikke har forutsetninger for å delta i dette arbeidsmarkedet, de blir sittende på sidelinjen og motta den hjelpen som er tilgjengelig. Men av og til trenger de mer enn penger og et sted og bo, de trenger mennesker, og det er det som er tilfelle med asylbarna.

Klassekampen skriver i dag om at kapasiteten til barnevernet er i ferd med å bli sprengt, og at halvparten av alle barn på barnehjem er asylbarn. Dette forteller oss mer enn noe annet hvilke konsekvenser det får når en økonomi får oppgaver som går utover det den i utgangspunktet er beregnet for. Dagens barnevern er ikke designet til å ta imot de mengdene av barn vi ser i dag, det er designet for ca 5 millioner innbyggere, og dagens økning kan derfor ikke løses innenfor gjeldende rammer, kapasiteten må økes, men det kan ikke skje uten at andre områder nedprioriteres.

ANNONSE

rp00046_l

Klassekampen skriver:

I hele fjor flyktet 180 unge barn til Norge, i år har det kommet 780. Neste år kan tallet bli 4700, anslår UDI.

Barnevernet er ikke i nærheten av å ha kapasitet til å ta imot alle barna som kommer til Norge. Barna har krav på plassering i egne omsorgsinstitusjoner hvor de kartlegges, og behandles for traumer, mens barnevernet leter etter egnede fosterforeldre. Antallet ordinære plasser på omsorgssentre er 88, nok til å dekke 15 prosent av dagens behov. Ved hjelp av nødløsninger og bruk av dobbeltrom har Barne- og familiedirektoratet, som er ansvarlig for barnevernet, klart å utvide antallet statlige passer til 169. Resten av barna innlosjeres i omsorgssentre, drevet av kommersielle aktører, til en døgnpris på 4500 kroner døgnet.

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne sier til Klassekampen:

Det er en krevende situasjon, men med god innsats fra Bufdir og private aktører har vi så langt klart å finne tilstrekkelig behov.

Regjeringen har ifølge Klassekampen satt av 1,5 milliarder kroner til de yngste asylbarna i statsbudsjettet. Men arbeidet med å utplassere barna går trått. De siste tre ukene har det kommet rundt 120 barn til landet, og bare fire har blitt bosatt.

Flere asylbarn trenger ledige hender, og selv i perioder med økende arbeidsledighet sier det seg selv at den kompetansen de trenger, må tas fra andre områder, og finansieringen skjer ikke av seg selv. Pengene må tas fra et sted. De problemstillingene er det ikke populært å snakke om.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629