Nytt

Skjermdump av Klassekampen.

Forsiden på Klassekampen i dag domineres av en stort oppslått artikkel om at norske kommuner er villig til å ta imot mange, mange flyktninger fra den nedbrente Moria-leiren.

Men avvisa underslår at dersom det ikke hadde fulgt med statlige penger, ville de samme ordførerne neppe vært interessert.

Til no har 125 kommunar støtta eit opprop om evakuering av barna frå Moria-leiren, seier Janne Heltberg i ressursgruppa Evakuer barna fra Moria nå. I tillegg har ei lang rekke kommunar sagt at dei kan ta imot folk frå Moria, skriver Klassekampen.

– Når ein flyktningleir brenn, så vil eg tru det er behov for akutte plassar. Me kan ta imot fleire hundre, seier Erik Sletten (Sp), ordførar i Trysil.

«No må Europa og det internasjonale samfunnet stille opp, og Noreg må delta. Her i Stad har vi god erfaring, kompetanse og kapasitet til å ta imot og integrere flyktningar, og vi er innstilte på å delta i denne dugnaden», skriv kommunen i eit brev til regjeringa og Stortinget.

Brevet er signert Venstre-ordførar Alfred Bjørlo.

Asylindustrien og det humanitær-politiske kompleks er en stat i staten, og de trenger stadig nye klienter for å legitimere sin eksistens.

Men de som taper, er deg og meg og norske lokalsamfunn.

Kommuner som preges av utflytting og nedleggelse av næringsvirksomhet, ser ofte på bosetting av flyktninger og asylmottak som en løsning.

Etter at stønadsperioden fra staten er over, kan kommunene regne med at mange forlater kommunen og ender opp på det sentrale Østlandet eller i nærmeste by. Erfaringen er at mange flyktninger er vant til urbane forhold og trives ikke i grisgrendte strøk. De ønsker også å leve sammen med sine egne.

Isolert sett kan mange kommuner gå med overskudd i denne businessen med mennesker.

Dugnad er det slettes ikke.

En som har skjønt dette spillet, er sjefredaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, som her avkler den kommunale moralposeringen godt og grundig:

Når ordførere over hele landet ønsker å ta imot flere flyktninger, så høres det flott og romslig ut. Men i praksis deler de ut godhet på andres vegne. For øyeblikket er det kommunale tilskuddet per mindreårige 1,2 millioner kroner i året, og det er en statsstøtte kommunen får til flyktningen er 20 år. Over tre år vil eksempelvis 100 ekstra flyktninger bety 370 millioner kroner ekstra til kommunen fra staten.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har i tillegg utarbeidet en egen «tilskuddskalkulator» hvor kommunene enkelt kan regne ut hva de får i tilskudd. I 2019 ble det gitt tilskudd på 12,6 milliarder kroner i ulike ordninger, deriblant 2,3 milliarder kroner i tilskudd for bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Dette er en regning som plukkes opp av staten.

 

Kjøp Halvor Foslis bok her!