Tavle

Unge menn fra greske leirer på vei ombord i et fly til Storbritannia på flyplassen i Athen den 11. mai 2020. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / Scanpix.

Det heter seg at nyhets- og kommentarjournalistikk skal holdes strengt adskilt, men når NTB bruker tendensiøse ord i nyhetsmeldinger om mindreårige fra Moria-leiren, skinner den politiske slagsiden tydelig igjennom.

Fenomenet gjør seg gjeldende døgnet rundt, nå sist i meldingen om at «Høyre har liten tro på løsning i Moria-saken».

Innvandringspolitisk talsmann i Høyre, Ove Trellevik, sier det er lite sannsynlig at det blir noe stortingsflertall for å hente barn fra Moria-leiren.

NTB-meldingen fortsetter:

Trass i tungt press fra regjeringspartnerne KrF og Venstre har Høyre ifølge Trellevik ikke rikket seg en millimeter fra standpunktet om at dugnaden som nå er på gang i Europa, der opp mot 15 land har sagt ja til å ta imot mindreårige, enslige asylsøkere fra flyktningleirene i Hellas, ikke er noen god løsning.

Hva slags mennesker er imot en «dugnad» for «flyktninger», liksom?

I den varianten av orwellsk nytale som takket være mange tiårs medie-hjernevask har erstattet godt norsk språk, er alle initiativer i den retning å anse som «dobbeltplussgode». Man må være litt ond, og samtidig helst så sta at man «ikke rikker seg en millimeter» for ikke å applaudere noe slikt.

Men en dugnad er altså et frivillig gratisarbeid som folk i et nærmiljø går sammen om å gjøre til felles beste.

Det å hente unge og stridsdyktige afghanske menn til Norge, har ingenting med dugnad å gjøre. Samsvar mangler på samtlige punkter: Det er ikke gratis, det gjøres ikke av folk i et nærmiljø, og det er ikke til felles beste. Det er tvert imot grisedyrt, det bestemmes i internasjonale politiske miljøer som ikke får noen føling med konsekvensene, og det ødelegger europeiske nærmiljø.

Ikke desto mindre er dette gangbar terminologi hos NTB. Og flyktninger de jo heller ikke, all den tid de har tatt seg til Hellas fra Tyrkia, hvor det ikke er krig. I hvilken grad det handler om barn, overlates som en øvelse til leseren.

NTB er også snublende nær å legge ordet «dugnad» i munnen på Trellevik:

– Den store utfordringen her er at dette nok en gang er en engangsløsning, ikke en permanent ordning. Hva skjer om noen år? Da er leirene fulle igjen, sier Trellevik, som viser til at Norge har vært med på en engangsløsning tidligere i 2015/2016. Da fulgte bare to EU-land opp sine forpliktelser, ifølge Høyre-talsmannen.

– Vi har vist vei, men EU må få på plass et ordentlig system for dette. Vi skal være med på en felleseuropeisk løsning, men da må den først komme på plass. Da vil det ikke lenger være bruk for leirene i Hellas, slår han fast.

Tvert imot kan dugnaden for Moria-barna underminere arbeidet med å få en varig ordning for byrdefordeling på plass, mener han.

– Hvis man hele tiden løser problemer med engangsløsninger, hva skal man da med en varig løsning? Vi er nødt til å stille noen krav til EU. Når vi velger ikke å være med på en engangsløsning, vil jo EU merke seg at vi er på jakt etter en varig ordning.

Også Trellevik blir sugd inn i det svarte hullet hvor man egentlig ikke ønsker å forhindre at inntrengere kommer seg til Europa, idet han fremsnakker en «varig ordning». Varig ordning for hva?

 

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her. Nå satt ned fra 399 til 250 kroner!