Hamar Arbeiderblad skriver om et ungt pat som nå har investert i en enebolig på Hamar. Denne eneboligen skal leies ut til Hamar kommune slik at de kan bosette en syrisk flyktningefamilie der.

Det unge paret bor selv i Oslo og sjenker et multikulturelt innslag til et av Hamars mange nabolag.

– Vi leste hvor utfordrende det vil bli for Norge å bosette alle flyktningene i 2016, og at mange kommuner ikke tør å si ja til flere flyktninger på grunn av boligmangel, sier Kristoffer.
En lørdag morgen i høst, da paret satt rundt frokostbordet i leiligheten sin i Oslo og så boligannonsen på Finn.no, sto det bare klart for dem: Dette huset kunne de jo kjøpe, pusse opp og leie ut billig til kommunen, som så kunne bosette syriske flyktninger der. Kjæresteparet tok toget hjem til Hamar. De snakket med flyktningsjefen, la inn bud, og vant budrunden på to millioner. Etterpå trommet de sammen en dugnadsgjeng, og siden har de tilbrakt det meste av fritiden sin der.

I Hamar bor det nå ca 30 000 mennesker. Bosettingen av flyktninger er omfattende. Det er bare å slå fast at Hamar er i endring. Problemet er å skaffe nok boliger, men når det gjelder flyktninger er ofte viljen stor. Boliger skaffes til veie og flyktningene har ofte lav utdannelse og lite såkalt botrening. Er det dette som skal forsøkes å selges inn som en vinn-vinn-situasjon for Hedmarkingene? Flyktningesjefen i Hamar bekrefter at han er bekymret, men bosetter gjerne så mange som mulig. Boliger, skoleplasser og helsevesen møter utfordringer. Flyktningene har krav på alt som de innfødte. Flyktningesjefen ønsker mindre byråkrati og et mer effektivt system. Standarden på boliger må senkes for å få bosatt flest mulig.

400 flyktninger i året skal bosettes i en by med 30 000 innbyggere. Det skal ikke mange årene til før flyktningene utgør en betydelig del av befolkningen. Lav utdannelse, dårlig boevne, kulturelle og språklige problemer eller utfordringer. Er det virkelig slik en bedre fremtid bygges for Hedmarkens lokalbefolkning?

ANNONSE

– Jeg er veldig bekymret, sier flyktningsjef i Hamar, Renè Gregor når han ser på Hamar kommunestyres vedtak om å bosette 75 flyktninger årlig, pluss familiegjenforeninger – tilsammen cirka 200 flyktninger – i 2016 og 2017. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil i midten av november oppfordre kommunene til å øke antallet flyktninger med ytterligere 30 prosent. Flyktningsjefen frykter at vi i verste fall kan ende opp med en fordobling – noe som betyr at Hamar må bosette så mange som 400 flyktninger neste år.

– Det vil i så fall bli en enorm utfordring i forhold til boliger og mottaksapparatet. Alle flyktninger som bosettes har også krav på norskopplæring og helsetjenester, sier flyktningsjefen.
—-

75 prosent av flyktningene er enslige menn, og 70 prosent av disse igjen vil få familiegjenforening, noe som krever et større sted å bo når kona og barna kommer etter innen ett år.
– Hva gjør vi om det lander 9 barn på Gardermoen og kommunen ikke har eneboliger tilgjengelig? Da kan de ende opp med å bo trangt og dårlig. Sverige har ikke håndtert dette godt nok, sier Gregor.
– Klarer Hamar å bosette 400 flyktninger neste år om det vedtas?
– Nei, jeg tror ikke det, for da må mottaksapparatet firedobles. Dersom politikerne sier ja til flere flyktninger vil jeg ha en god forklaring på hvordan de skal løse det. Mange politiker har et stort hjerte, men manglende innsikt, sier flyktningsjefen, som er helt klar på at om Norge skal ta imot flere flyktninger neste år, så må systemet forandres.
– Dagens byråkratiske og ressurskrevende ordning må vekk. Standarden må senkes. Kvaliteten må ned for å få opp kvantiteten!

Groruddalen inntar Hedmarken.

h-a.no

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629