Tavle

I en kronikk om den enorme strømmen av flyktninger skriver Thomas Hylland Eriksen at flyktningene er deg og meg.

Du er meg. Jeg er deg. I hvilken grad kan folk tro at det er sant?

Før lærte vi at hver menneske er unikt. Nå mener en professor i sosialantropologi at alle er de samme.

Uttrykket tullepolitikere er lansert. Nå kommer tulleprofessorene halsende etter.

Tusenvis havner i en permanent limbotilstand. De drømmer om å komme seg videre. Hvem ville ikke ha gjort det?

Vi må forstå at de som flykter ikke er «de andre». De er deg og meg.

Joda, alle forstår at folk ønsker seg et bedre liv for seg og sine. Hylland Eriksen tar for seg de enkleste årsakene til migrasjonsstrømmen og sauser det inn med empati. Men det er ikke empatien vi mangler, men politikken!

Når støvet har lagt seg for denne gang, vil vi europeere oppdage at vi har våknet opp til en justert demografisk virkelighet.

Du snakker om en fatalistisk holdning. Vi har ikke noe ønske om «å våkne» opp til noen ny demografisk virkelighet. Vi vil ha kontroll på situasjonen. Det kan da ikke være for mye forlangt av de folkevalgte lederne at de faktisk leder nasjonene?

Dagdrømmende professorer som synes det blir spennende med nye demografiske virkeligheter er det lov til å smile overbærende av. Realitetene har passert dette stadiet for lengst. Keep up professor!

Aftenposten