Tavle

På Ottestad litt sør for Hamar ligger det som før het Norsk Utvandrermuseum, i våre dager kalt Migrasjonsmuseet. Utenfor sommersesongen er utstillingen innendørs av uforklarlige grunner stengt på søndager, da folk har tid til å gå i museer.

Museet har store administrasjonslokaler, men mangler kanskje en smule museal lidenskap. En liten gruppe tar i øyesyn de fem-seks bygningene utendørs som er blitt hentet over fra USA. En kirke, en låve, et stabbur, en skolestue og et bolighus – litt større enn en dukkestue i dagens middelklassehager. Men ikke et eneste lite skilt på eller ved bygningene forklarer opphavet, så det må man til nettet for å finne ut av. (Dette til forskjell fra f.eks. Hedmarksmuseet ved Domkirkeodden på Hamar, hvor det befinner seg et høyt antall gamle bygninger utendørs, med forklarende skilt.)

Det betyr ikke at skriftlig informasjon utendørs mangler helt. Ved innkjørselen til museet finnes det noen bannere med forklaringer på hvor hardt livet var for migrantene i Amerika, hvor farefull ferden dit var, og hvordan noen amerikanske tidsskrifter hadde anti-irske og anti-italienske karikaturer. Helt til slutt står en halvkvedet invitasjon til å se på dagens «flyktninger» som forfedrene våre:

Noen forbipasserende på søndagstur stopper og og leser. De trekker selv konklusjonen: Dagens syrere er som gårsdagens amerikafarere, og disse ble jo gode amerikanere.

Med sin utendørskommunikasjon forteller altså ikke museet noe om gjenstandene som står utstilt. Under åpen himmel finnes det ikke ett ord objektivt sann informasjon om bygningene som står der. Men museet formidler den subjektive politiske lærdom som helst skal trekkes hvis man vil ha fred og ro ved lunsjbordet, og en konfliktfri tilværelse forøvrig på en offentlig norsk arbeidsplass – i særdeleshet i den såkalte kultursektoren.

Jeg forlater åstedet med to spørsmål surrende i hodet. Hvilken bortforklaring skal jeg bruke hvis utenlandske gjester spør om vi skal stikke innom der? Og når kulturen er så politisert ned til minste kapillære detalj, hvor åndelig ødelagt er egentlig landet?

Les også

Sommer på Bygdøy -
Hamburg, januar 2006 -
Det ukjente -
Et tu, Minerva? -
Bin Laden lys levende Bildene -
Norsk-svensk tragedie -

Les også