Jeg tror de fleste av oss har opplevd, enten som deltager eller som foreldre, en hjemme alene-fest som har utartet. Det startet så greit, først var det bare de inviterte gjestene som kom, og så en og annen som bare hadde blitt med. Selvfølgelig var alle velkomne, man ønsket jo ikke å ødelegge den gode stemningen eller vise at man var en dårlig vert. Utover kvelden kom det stadig flere ukjente, men det var alltid noen som kjente noen, så de kom inn og det var ok. Plutselig var det ikke greitt lenger. Ting begynte å gå i stykker, det oppstod krangler mellom festdeltagerne. Samtidig hadde ryktet spredd seg så det ankom nye ungdommer hele tiden, også totalt ukjente, spenningene og ødeleggelsene øker. Noen har opplevd at hus og hage blir fullstendig rasert. Noen slipper lettere med mindre tap og noen erfaring rikere.

Ofte klarer ikke ungdommene å rydde opp selv, voksne, foreldre eller naboer må hjelpe til å rydde opp, sette grenser før det utarter helt. I enkelte tilfeller strekker ikke voksne til, og samfunnets legitime maktutøver, Politiet, blir tilkalt og må rykke ut.

Våre politikere har gjennom sine handlinger og standpunkter invitert til hjemme-alene festen vi nå opplever.

Löfven og Merkel har lenge hatt åpent hus, men da Gahr Støre også gjerne ville ha 10.000 til sin fest, og pressen med sin dekning spredte invitasjonen begynte folk å skjønne at nå gjaldt det å skynde seg å komme.

ANNONSE

Festen har utartet og antallet deltagere fortsetter å øke. Hvem skal man ringe til, hvor er de voksne? Det er de samme satte det hele i gang med sin naive uskyld og godhjertethet, som nå skal rydde opp, og det er for flaut å ringe politiet og utøve makt.

Vi er privilegerte og vi lever i en fest sammenlignet med flesteparten av jordens befolkning. De er mennesker som deg og meg, og de fortjener det samme som oss. Sånn sett skulle alle kunne komme til hjemme alene-festen. Allikevel er det ingen som liker å se hjemmet sitt vandaliseres og det som var en fest bli forvandlet til kaos og en tragedie.

Hvorfor er det så vanskelig å forstå at så lenge nye ankomne nyter gjestfrihet, vil stadig flere komme. Vi kan engasjere dørvakter, men så lenge vi slipper noen inn og de kan rapportere om at de kom inn og hvor flott det er, vil forsøkene på å begrense menneskestrømmen være forgjeves.

Først når de nyankomne ikke får komme inn, de slipper ikke inn i normalsamfunnet, mottakene er leire, og ikke hoteller og andre overnattingssteder spredt ut over landet, slik at det beste alternativet for den enkelte er frivillig hjulpet retur, da vil ryktet og sosiale medier fylles med at man ikke bør komme, og situasjonen kan bringes under kontroll.

De som er snille og bare vil være hyggelige i dagens situasjon, er de samme som slapp inn de ubedte, og som ikke forstod konsekvensene av det de gjorde. De som tror at dette kan løses uten bruk av konsekvente maktmidler, har aldri vært i nærheten av en hjemme alene-fest som utarter.

Kjære politikere, nå må dere la idealene falle og vise dere som voksne som forstår at selv om det er ubehagelig å være streng og sette grenser, er alternativet mye, mye verre.

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629