Gjesteskribent

Dagens nyhetsbilde viser en situasjon det er «krevende» å følge med på. Beklageligvis er det sjelden media klarer å komme opp med noe annet enn repriser av det de først kom på – som ikke trenger å være så veldig originalt. Det blir mest tuting med de andre ulvene i presseflokken. Man er overlatt til å tenke selv. Det første man kan gjøre er å stille gode spørsmål, spørsmål det er mulig å finne informasjon om. Denne informasjonen sammen med den kunnskap man har fra skolegang og erfaring kan bringe en nærmere en forståelse av hva som foregår. I politikkens verden er det to spørsmål som er allmenngyldige. Det ene er hentet fra Lenin; Kto Kovo – hvem bruker hvem? Det andre er hentet fra romerne; Cui bono – Hvis gavn – hvem er dette godt for? I tillegg vil det være nødvendig med mer temaspesifikke spørsmål.

Strategi
Strategi er et av tidens moteuttrykk, og brukes om alt. Alle med respekt for seg selv har en strategi, men da betyr det til slutt intet. Noe som regjeringen Solberg har demonstrert med ikke-strategiske opptreden i den kombinerte flyktning- og migrasjonskrisen.

Her snevres strategi her inn til å være motstanderorientert. Hva er så strategi? Det er metodisk å oppnå mål på forskjellige måter ved bruk av tilgjengelige midler. Et gammelt ordtak sier at det er mange veier til Rom (målet), det er også mange midler som kan brukes for å komme dit. Hvis det viser seg uoppnåelig å komme til Rom? Reisebudsjettet sprekker på grunn av uforutsette utgifter. Kanskje må en nøye seg med Berlin, og ta interrail i stedet for fly? Hva hvis det ikke blir 10.000 flere flyktninger fra Syria i Norge, men et helt  annet tall og målet må justeres underveis. Det man absolutt ikke må gjøre er å operere uten mål og mening, da blir det hjemme alene fest uten voksne i nærheten og politiet må gripe inn. Overfor uansvarlige politikere så er det velgerne som må gripe inn. Det er også vanlig å operere med forutsetninger, som at flyktningene koster den ubetydelige sum av X antall kroner. Hvis det viser seg ikke å være tilfelle, så kan man forhandle om et annet antall uten at det går nevneverdig ut over anseelsen. Men, det er et men her som heter sosiale media. Hvis man tar selfier uten å tenke seg om, eller legger ut skryt på twitter eller facebook, så kan det bli utilsiktede effekter – folk bare kommer idet de tror de er invitert. Som kjent druknet Narsissos i seg eget speilbilde i vannflaten – sosiale medier er dagen speilbilde i en vannflate – det kan være mørkt og ukjent.

I den norske politiske sinnelagsetikkens tid så kan dette virke veldig beregnende og «fælt», men for partistrategene så er sinnelagsetikken kun et middel for å nå det uttrykte målet. Er de virkelig så beregnende? Svaret er ja, og er spørsmålet Putin og geopolitikk så er svaret JA. Hva med dialogue? Nei,takk.

Så ha Mål – Måter – Midler (på engelsk: End – Ways – Means) i bakhodet når man tenker igjennom hva nyhetsmedia presenterer sammen med Kto kovo og Qui Bono. Det er selvfølgelig ingen ulempe at man har den politiske og kulturelle kunnskapen som er nødvendig for å sette begivenheten i kontekst. Enkelte politikere og kommentatorer bruker historiske paralleller/ antologier som hjelp til forståelsen, men disse viser seg ofte å være fallgruver, og bør derfor unngås.

God lesning og mediekonsum! Eller som de sier i det ytre rom – måtte Kraften være med Eder. Her forstått som tankekraften.

Les også

-
-
-
-