Sakset/Fra hofta

La meg forsøke å gi inntrykk av hvordan det er å være på min side av samfunnsdebatten.

Tenk deg at en konform, høyrøstet bevegelse av vitenskapelig ignorante mennesker, som motarbeidet hele den vitenskapelige tradisjon og kunnskapsarv, plutselig ble aldeles dominerende i kulturen.

Tenk deg at de insisterte – om de så var tenåringer uten forståelse for noe som helst – at de visste så mye bedre enn all akkumulert informasjon, var klokere enn kombinasjonen av sivilisasjonens skarpeste hjerner, ikke stod på noen andres skuldre.

Tenk deg at de erklærte at deres a priori-teorier – utestet, uten prediksjonskraft, i andre tilfeller i strid med noe vi visste fra før – var overlegne hele den vitenskapelige arv.

Tenk deg at de hevdet at vitenskapen ikke hadde gitt oss stort annet enn atomvåpen og klimaødeleggelser, og brukte disse uheldige aspektene (ikke særlig vanskelige å påpeke) som holdepunkt for at vitenskapen som helhet var noe dårlig – sammen med alle som støttet den – og at de selv kunne komme fram til noe langt bedre på egenhånd.

Tenk deg at de som forsøkte å forsvare kunnskapsarven mot disse angrepene, ble kalt for reaksjonære. Tross alt ville disse sette klokkene tilbake til Newton og Galileos tid, i motsetning til de progressive fritenkere som «så framover».

(Når disse egentlig var fri i tanken, fremfor alt, fra kunnskap og behov for bevis, og var i ferd med å slukke sivilisasjonens lys og stille klokkene tilbake til år null ved å rive ned alt som var bygget opp over århundrene.)

Tenk deg videre at de spredte misoppfatningen om at deres vitenskapelig orienterte motstandere tankeløst godtok alt som var nedarvet, og motsatte seg alle slags endringer, når disse i virkeligheten kun var skeptiske til endringer basert på fraværende bevis, og mente at endring måtte komme gjennom forsøksvis testing på toppen av det konstruerte byggverk.

Tenk deg så at de likestilte vitenskapens oppdagelser med oppfatningen til et fremmed folkeslag om at jorden var flat – en teori som aldri hadde produsert noe som helst av verdi, og som var i strid med alt vi tidligere hadde lært – og at de som kritiserte dette ble ansett som forferdelige, hatefulle mennesker, lidende av diverse fobier.

Tenk deg om disse uvitende progressive på det ramme alvor kalte seg selv for rasjonalister.

En slik situasjon ville, av årsaker foreløpig unødvendig å forklare, ha vært rimelig absurd. Samtidig er dette nøyaktig hva slags mentalitet konservative har vært nødt til å utstå på absolutt alle sivilisasjonsområder utenom det naturvitenskapelige over de siste tiår.

Vitenskapen neste

franske.revolusjon

Foto: Det skjer en demontering og annullering av vår historiske arv og kultur som påkaller minnet om den franske revolusjon. Hvorfor dette behovet for å nullstille våre samfunn og grunnlegge et nytt?
Year Zero’ is a radical political notion. It involves overturning the existing status quo and entirely replacing it with a new order – revolution instead of evolution, because evolution is too slow for the modern world. It is an act of such great upheaval that it usually only happens if the existing system has been completely discredited or destroyed, as in the cases of the bankrupt feudal monarchy overthrown by the French Revolution or the Nazi tyranny crushed by the Allies.(Caligula’s Horse).
Men dagens demontering skjer frivillig og ovenfra. Det er en stor gåte som bør beskjeftige oss. Europa er om noe kjent for å renne over av historie. Hvordan kan man finne på eller tro at det skal være mulig å nullstille dette kontinentet uten store konsekvenser?

Hva skal de som har kjøpt de progressive premissene, som tilsier at nedarvet kunnskap er uten verdi, og at politiske ideologers metafysiske påfunn automatisk medfører riktighet, stille opp med nå som logikken også er i ferd med å bli overført til det naturvitenskapelige feltet?

Hva skal de for eksempel si når ideologene tar avstand fra genetiske forskjeller mellom kjønnene (uavhengig av hva vi vet om X- og Y-kromosoner) eller folkeslag (om disse har fire prosent neandertalergener eller ingen, seks prosent denisovansk DNA eller ingen), fordi det tilfeldigvis ikke passer overens med deres oppdiktede teorier?

(Den kreasjonistiske troen på mikroevolusjon uten makroevolusjon er naturligvis latterlig, men ikke i nærheten av så latterlig som troen på makroevolusjon uten mikroevolusjon. Der førstnevnte stort sett er harmløs, truer sistnevnte effektiv diagnostisering og behandling av en rekke sykdommer.)

Hva skal de si når man introduserer alskens anti-vitenskapelig vås i skolene, siden disse forestillingene holdes av importerte folkeslag vi av uspesifiserte grunner ikke kan kritisere? På religiøse skoler i Storbritannia lærer man nå alt fra at salt- og ferskvann ikke blandes til at evolusjon ikke har noe som helst for seg (se klipp fra dokumentaren Faith School Menace av Richard Dawkins fra 6:50).

Hva skal de ikke minst si når ethvert empiriske funn om narkotika blir avvist av de progressive ideologene med «one size fits all»-argumentet: «Korrelasjon er ikke kausalitet»?

Kanskje er vi på vei mot en slags revitalisering av den fascistiske tendensen som Jeffrey Herf har beskrevet som «reaksjonær modernisme», hvor man gledelig utnytter seg av teknologien gitt av vitenskapen, men avviser hele rasjonalismen som ligger til grunn for den, og slik reduserer den til et politisk redskap.

Vi kan uansett ikke gjøre annet enn å forvente mer av dette. Det er en dør som er blitt åpnet, og som vil vise seg veldig vanskelig, om ikke umulig, å lukke igjen.

Bak den vil vi lære at de som ikke anerkjenner sivilisasjonens vugge, uunngåelig vil lede oss til dens grav.

Les også

Konservatisme og modernitet -
Den protestantiske etikk -
Den postmoderne tragedien -
Den nye intoleransen I -
Ekte -