Den 10. august hadde avisen Vårt Land en større sak om sosial kontroll blant innvandrere. Leder i Integreringsdirektoratet Akhtar Chaudry sa at flere unge i Norge nektes å være sammen med venner, bruke mobil og får heller ikke velge utdannelse selv. Sterk sosial kontroll ødelegger liv, sa Akhtar Chaudry til avisen. Røde Kors mener at mørketallene er store om mengden ungdommer som blir utsatt for den sosiale kontrollen.

Dagen etter, den 11. august, kan Vårt Land melde at Bærum kommune håper at en egen guide skal hjelpe foreldre til å fange opp faresignalene ved barna og stanse radikalisering. I Bærum har man utformet en foreldreveileder som skal hjelpe foreldrene til å fange opp faresignaler hos barna, og Mari Oppedal, som jobber med å forebygge rus og kriminalitet i kommunen sier at har du gode foreldre er det en beskyttelsesfaktor, at gode og støttende foreldre er en viktig faktor for å hindre radikalisering.

«Hva kan du som foresatt gjøre for å hindre at barna dine havner i negative miljøer?» er budskapet på veilederen, og jeg har mandagens avis i bakhodet.

Dagen før kunne altså den samme avisen fortelle oss at store grupper av muslimsk ungdom utsettes for en ekstrem grad av sosial kontroll, og det av en eneste grunn; man ønsker ikke at barna deres skal komme i det vi kaller gode miljøer. Og hvem er det som utsetter barna for denne kontrollen? Jo, foreldrene. Foreldre som i følge Akhtar Chaudry til og med sender barna sine til plasser «vi slett ikke vil sende barna til.» De barna som prøver å bryte ut blir møtt med alt fra utfrysing i familien, vold og utsendelse til familiens hjemland.

ANNONSE

Er det ikke da naturlig å stille spørsmålet: Kan vi forvente noe annet enn at disse barna blir sosialisert inn i den verdenen foreldrene leder dem til? Er det grunn til å tro noe annet enn at disse barna læres opp til å hate den verden som omgir dem og dermed blir radikalisert? Husk at disse barna får internalisert verdier vi knapt forstår rekkevidden av, verdier man ikke får fjernet ved hjelp av skriftlige veiledere.

Vi snakker her om store foreldregrupper som ikke oppfatter de miljøene som Bærum kommune advarer som negative, for de er en del av dem selv. Når vi vet at land som Pakistan, Afghanistan, Irak og Somalia topper statistikken over land der den sosiale kontrollen er sentral, bør vi se hva som kjennetegner disse statenes voldskultur, for det er den som blir importert til Norge.

Hvordan det er mulig å tro at foreldre fra konservative muslimske land skal la seg oppdra av kvinnelige sosialdemokrater er en gåte, men det vitner om en virkelighetsforståelse som er fullt ut ideologisert, der sannheten fornektes og åpenbare sammenhenger blir snudd på hodet. Og når Yngve Carlsson, spesialrådgiver i KS, sier at det høres ut som en god idé å rette informasjon direkte mot foreldre, slik som Bærum nå skal prøve, forstår vi at det er langt fram til en reell forståelse av sammenhenger, for her er det norske verdier som man tror skal trumfe over muslimske æreskodekser. Dette er kulturer der viljen til å ofre alt, også sitt eget liv, i kampen mot vestlig dekadanse oppfattes som høyverdig. I møte med en slik kultur er norske verdier dømt til å tape.

Man kan ikke klage på økt radikalisering en dag, for så å argumentere for økt innvandring den neste, vi må kunne kreve litt, selv av Vårt Land.

Radikaliseringen er kommet for å bli, og den kommer til å øke med økt islamsk innvandring. 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629