Nytt

Bildene og reportasjen fra politiaksjonen ved Lunner asylmottak for enslige asylsøkere på Hadeland ga et dramatisk inntrykk.

Et 30-tall politifolk  i full mundur rykket inn for å pågripe et tyvetall asylsøkere som hadde forskanset seg i gymsalen.

Bakgrunnen var at en 19-årig asylsøker skulle overføres til et annet mottak. Han hadde lykkes å mobilisere de andre til å solidarisere seg.

Da politiet dukket opp gikk de til angrep på politiet med stener. Ruter ble knust. Politiet tok ingen sjanser og stilte i fullt innsatsutstyr, med hjelmer og helikopter.

VGs reportasje oste av at avisen ikke riktig hvordan man skulle gripe an saken. Mottaket er for unge i alderen 15-18 år. Men som politiet selv sa: De som forskanet seg var mellom 17 og 19 år. Mistanken om at mange av de som kommer oppgir feil alder er sterk og vedvarende. Bildet i VG viser også unge menn.

Politiet tar ingen sjanser når de får melding om «opprør» på asylmottak. De har møtt litt av hvert både i Lier og på Trandum.

Det vekker ubehagelige følelser når asylsøkere går løs på politiet. Hva er det de egentlig er ute etter? Tror de at de kan diktere vedtak, at de ved å slutte seg sammen kan angripe myndighetene? Slik kan det oppfattes.

Det er ikke første gang man med protest og vold forsøker å torpedere et vedtak.

Pressen har ambivalente følelser overfor politiet som se ut som de skal ut i strid. Men hvordan kan de vite hva som venter dem? Hvis HMS gjelder ellers i samfunnet, hvorfor skal ikke politiet være forberedt.

IS og terrortrusselen gjør noe med alt som har med asyl å gjøre. Politiet tar ingen sjanser. Mediene liker ikke det. De liker ikke konfrontasjonen. De liker ikke synet av politi i stridsmundur. De føler det provoserer.

Men denne linjen er ved å gå ut på dato. Publikum og offentligheten er en fornemmelse av at alvorligere konflikter er under oppseiling.

Saken var såpass ubehagelig at det ikke var plass til den i Dagsrevyen såvidt vi kunne se. Den burde figurert høyt.

Mest lest

En stille invasjon