Nytt

Den greske nasjonalforsamlingen stemte natt til lørdag 251 mot 32 og ni avholdende for en avtale som er langt strengere enn den flertallet forkastet i folkeavstemningen for en uke siden. Det er en ren kapitulasjon.

Trøsten er løfter om gjeldslette. Hvor stor den blir gjenstår å se. Det mest sannsynlige er utsettelser av tilbakebetaling. Det kan også tyskerne gå med på. Gjeldslette har Tyskland og et knippe land hele tiden vært imot og holdningene har ikke myknet. Tyskland alene er store nok til å blokkere en avtale, og den må passere Forbundsdagen.

USA, Pengefondet, Frankrike og Italia har orkestrert «kompromisset». Det er ikke sikkert alle i Forbundsdagen vil være like begeistret for amerikansk innblanding. Kanskje de husker amerikanernes overvåking? Flere saker har etterlatt ressentimenter som kan slå over hvis politikere blir bedt om å gå på akkord med deres overbevisning eller stemningen i befolkningen. Hvorfor skulle de ofre sin popularitet for USAs skyld, kan de tenke.

Nervene til Alexis Tsipras sviktet når det kom til stykket. Bankautomatene går tomme mandag. Hellas importerer 40 % av alt det bruker og grekerne måtte ha innstilt seg på adskillig hardere tider under en grexit.

Men også EUs nerver sviktet. Etter å ha truet med «utkastelse» eller at grexit var eneste utvei, har EU snudd. Prosjekt Europa kunne ikke tåle at ett medlem brøt ut av eurosonen. Det ville kompromittert EU.

Kritiske røster vil si at EU bare utsetter en avgjørelse som må komme uansett. Hvis grekerne blir overlatt til seg selv og står alene ved neste korsvei, kan folks raseri bli vanskelig å kontrollere.

Men selv røde politikere tør ikke rive over trådene som binder et land til et internasjonalt system for betaling, og som holder hjulene i gang. Forsto ikke Tsipras fallhøyden, hadde de ikke forberedt en overgang til drakmer?

Økonomien var allerede i ferd med å gå over til kontanter. Selv innenlandstransaksjoner var ikke til å stole på, for folk fryktet en «bail-in», dvs at innestående over 100.000 euro ville bli beslaglagt, eller at bankene ville gå over ende. Øyene måtte derfor betale båtene cash for drivstoff og forsyninger. For et land som lever av turisme er dette vanskeligheter man skal være sterkt motivert for å holde ut.

Men hva blir reaksjonen i befolkningen på innrømmelsene? Flertallet ble overkjørt. Tsipras forsvarer seg med at avstemningen ikke var et mandat til å melde Hellas ut av eurosonen. Det er riktig. Men bare teknisk. Politisk betød resultatet noe annet, hvilket EU også hele tiden hadde minnet/truet om.

Resultatet var ihvertfall ikke et mandat til å inngå en ny treårsavtale om innstramminger. Hellas må få en skikkelig gjeldslette hvis ikke det politiske systemet skal kompromitteres. Det siste er en høyst reell mulighet. Men EU tar ikke slike hensyn, eller de forstår ikke konsekvensene. De tenker kun på å redde systemet. Barack Obama er mot all «oppsprekking» av EU. Han synes å tro at det eneste logiske skritt er et Europas forente stater, eksempelvis har han gjentatte ganger uttrykt overfor David Cameron at han ikke har noen forståelse for Storbritannias ønske om en reforhandlet avtale med EU.

Politisk legitimiet er spørsmålet både EU og USA ignorerer. Det er i seg selv et tegn på den liberale krise.

Hvis resultatet av avtalen med Hellas er synkende tillit til det politiske systemet er det en ganske høy pris å betale.

 

http://www.telegraph.co.uk/finance/economics/11732926/Crippled-Greece-yields-to-overwhelming-power-as-deal-looms.html