Den nye greske finansministeren hadde ingen nye forslag med seg til eurogruppemøtet tirsdag. De andre trodde knapt sine øyne og ører. De var enda mer forundret over statsminister Alexis Tsipras som smilte fra øre til øre. Hva ga ham grunn til det?

tsipras-greece-thu_3367934b

Foto: Den spanske statsministeren, Tsipras og Italias Matteo Renzi.

Kan det ha vært samtalen med Obama tidligere på dagen? Obama la press på partene om å komme til enighet. Han vil at Hellas forblir medlem av eurosonen.

Men det virker helt urealistisk, hvis ikke Hellas og EU begynner å snakke samme språk.

Syriza-regjeringen er blitt bråkjekke av folkeavstemningen og krever gjeldslette og nye støttepakker. Det går ikke de andre eurolandene med på uten omfattende reformer og nye innstramminger. Situasjonen er fastlåst.

ANNONSE

Grekerne har noen bitre piller å svelge. Uansett hvor dårlig tyskerne har behandlet dem. Ved å stemme nei, stemte de Hellas ut av euroen.

Grekerne kan ikke få i pose og sekk. Gjeldsproblemet kan bare løses hvis Hellas forlater euroen, skriver Jeremy Warner i Telegraph.

They want to be forgiven their debts, but they also want to remain within European Monetary Union, with the luxury this provides of a German exchange rate, which in effect underwrites the value of their assets and purchasing power abroad.

Problemet med gresk gjeld henger sammen med strukturen på eurosonen: den er ikke skapt for å håndtere de problemer gresk-tysk ubalanse skaper. Derfor må Hellas ut.

Tyske skattebetalere vil måtte ta en avskrivning av gjelden. Hellas har fått 320 milliarder euro til sammen. Men hvis gjelden skal slettes må det til en tilsvarende nedskrivning av greske verdier, og det skjer ved innføring av en svakere valuta som gjør det billig å investere i Hellas. Hellas kommer på billigsalg. Greske verdier nedskrives når de forlater euroen og går tilbake til svake drakmer.

Feilen med euroen er at den låser ulike økonomier fast innenfor et system hvor det ikke er mulig med korreksjoner gjennom valutasvingninger som er den naturlige mekanismen som reflekterer sterk/svak økonomi, og dermed bygger det seg opp skjevheter. Når de får bygget seg opp til så massiv størrelse som i Hellas’ tilfelle, er de uløselige innenfor fellesvalutaen. Eurosonen mangler verktøyene – felles skattesystem og politisk union – som kunne løst dem. Innenfor dagens system får ikke Hellas den korreksjon og nedskrivning av sine verdier som må til hvis det skal få en gjeldssletting. Det flyter på en sterk euro.

The two things are completely incompatible, for as long as Greece remains part of the euro, there is no market mechanism for imposing the haircut on assets prices that must accompany any write down of debt. Here’s an example of what I mean. At the height of Britain’s financial crisis, lots of wealthy Italians – and Greeks – came and bought prime London property, and it is easy to see why. Sterling prices had fallen around a quarter in nominal terms, and the pound had fallen by a further quarter against the euro. In effect, the euro buyers were getting the properties for around a half what they would have had to pay prior to the crisis. By the same token, the vendour was in euro terms accepting a 50pc haircut.

Slik vil det bli når Hellas mister en sterk euro bygget på tysk økonomi. De fikk en free ride og pådro seg en enorm gjeld.

Den er blitt et problem for hele eurosonen, hele EU. Problemets rot er strukturelt og kan bare løses hvis Hellas går ut, for Hellas har ikke en økonomi som kan betale tilbake en gjeld på 180 prosent av BNP.

The trouble with the European take on the Greek debt crisis ……. is that nobody can bring themselves to accept that monetary union has failed. The upshot is that ever more contorted thought patterns and solutions are required to reconcile the irreconcilable.

greece-tsipras_3367932b

Foto: Mario Draghi, Hollande, Mariano Rajoy, Tsipras og Renzi. Draghi er ikke amused, heller ikke Hollande.

Når EU-lederne nøler, selv om ansiktene deres forteller hva de mener, så er det fordi en grexit ikke skal kunne skje. Den vil åpne et Pandoras skrin av mulige utmeldelser.

Planen var at eurounionen skulle lede til neste skritt: en politisk union. Føderalisten Jean Claude Juncker sa til Ianis Varoufakis at han aldri kom til å tilgi ham for å ha ødelagt hans livsdrøm: En europeisk forbundsstat.

Hvis euroen ryker kan svakhetene ved strukturen bli åpenbar. Da kan EU bli nødt for å velge mellom å la andre land forlate euroen og gå videre til neste skritt; en politisk union, med de land som blir igjen.

Ingenting står stille. Det kan være heller ikke tyskerne vil ha en slik union, da oppstår spørsmålet om utviklingen vil gå i revers, for det er blitt åpenbart at dagens eurounion ikke er holdbar.

Et slikt scenario – en revers – skremmer vannet av EUs kjerneland og ledere. Det vil være et nederlag som de har vanskelig for å ta inn over seg. Derfor er de fristet til å play for time, til å skyve problemene foran seg.

Det er blitt EUs modus operandi, og det er denne handlingslammelsen som på sikt kan true hele EU-konstruksjonen.

Nå er det vanskelig å unngå at noe skjer. Det som er satt i gang er for stort til at det bare kan roe seg.

tsipras-drahgi_3367931b

Foto: – Jeg skal bare forklare deg noe. Motviljen står skrevet i ansiktet til Mario Draghi som står og lytter til Tsipras. Han synes å tenke: – Er du snart ferdig?

Det er bare det at ting må ha konsekvenser: Både grekernes avstemning som var krystallklar og EU-ledernes egne uttalelser peker mot utgangsdøren for Hellas.

Å snu nå vil være det samme som å gi etter for greske illusjoner om å få i pose og sekk. Problemet vil komme igjen om et stykke tid.

Men greier og orker EU-lederne å hugge over den gordiske knuten?

Warner mener at grekerne uforvarende har gjort EU en tjenste. Grekerne har hugget over knuten med sin stemmegivning.

Unintentionally, Greeks have done themselves – and perhaps the rest of Europe too – a favour by voting no. They have been misled by their Government, not to mention a whole host of famous American, salt water economists – Sachs, Krugman, Stiglitz – into thinking they can somehow bring the rest of Europe to heel by facing their creditors down. They cannot.

By voting no, they have put themselves on a path to exit and the unilateral debt relief of default. Like Germany in 1953, this offers Greeks the possibility of a new beginning, and with a bit of luck, they might also have fatally wounded the entire euro project.

EU-arkitektene laget en økonomisk union uten å inkalkulere økonomiske lover. Det lyder absurd, men er ikke desto mindre sant. Nå er det økonomiske lover som melder seg med full styrke og selv ikke EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken eller Pengefondet er sterke nok til å motstå disse kreftene, som de selv har utløst.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629