Sakset/Fra hofta

Tilliten i det norske samfunnet blir ikke mindre av innvandringen, skriver Kristin Clemet i Aftenposten. Konklusjonen overlates til leseren, som kan føle seg intelligent av å trekke den: Innvandringen kan bare fortsette.

kristin-clemet

Etter å ha tegnet og fortalt litt fra Honduras og Norge, demonterer artikkelforfatterinnen det hun – uvisst av hvilken grunn – mener er begrunnelsen for påstanden om at innvandring resulterer i mindre tillit, nemlig at ulikhet fremmer mistillit. Hun nevner økonomisk ulikhet, men ikke kulturell – forstå det den som kan.

Siden går hun over til sin egen tenkning. Det går ikke særlig bra:

Det er ikke mulig å måle noen endringer i den generelle tilliten i Norden som følge av små endringer i den økonomiske, kulturelle eller etniske ulikheten. Den generelle tilliten blir altså ikke mindre av at formuesskatten blir redusert, eller av at det kommer innvandrere til Norge.

Siden hun ikke kjenner til målinger av lavere tillit, trekker hun den konklusjon at tilliten ikke blir mindre.

Dette er hva man kaller en tankefeil, som går under litt forskjellige navn, f.eks. appell til uvitenhet, «absence of evidence is evidence of absence» eller argumentum ad ignorantiam.

Kort fortalt mener Clemet, som er leder for tankesmien Civita, at A er sant fordi ingen har bevist for henne at A er usant. Det er altså tale om en tankefeil fra tankesmien.

Denne tankefeilen er nært knyttet til skifte av bevisbyrde. Skal man henge eller sperre en mann inne, behøves sterke beviser. Siden ingen har gitt Clemet beviser på lavere tillit av en styrke som holder i en rettssal, sier hun indirekte at det gir oss lisens til å spille rulett med samfunnet.

Sorry, Clemet. Det er du som ber oss om å gå over tynn is, uten å ha sett noen som har gått gjennom den. Bevisbyrden for at isen holder, er herved lempet tilbake på deg.

Og er det nå ellers så lett å måle tillit? Er ikke det litt som å måle kjærlighet? Den følelsen kan jo godt opphøre uten at det lar seg observere materielle konsekvenser sånn helt med en gang. Til hvem er det Clemet har outsourcet denne delikate oppgaven?

Forleden publiserte Difi, for tredje gang, en innbyggerundersøkelse, som viser befolkningens tillit til offentlige institusjoner og tjenester. Oppmerksomheten om den økonomiske ulikheten og innvandringen har økt siden den første undersøkelsen kom – men samtidig har tilliten økt.

Kan den som hadde hørt om Difi rekke opp hånden?

 

Aftenposten