Niall Ferguson er veltalende, intelligent og underholdende. Ikke rart han trekker fullt hus. Lytter man nøye til hva han sier er det ikke fullt så hyggelig. Ferguson var skarpere denne gang enn han var for et år siden i en tale på Nobelinstituttet, like etter at boken The Great Degeneration: How Institutions Decay and Economies Die var utkommet.

Her snakket han om forfallet i vestlige institusjoner, om veksten i byråkrati, og hvordan veksten i lover og forskrifter kveler samfunnet.

IMG_2538

Foto: Stinn brakke når Niall Ferguson besøker Café Christiania. Skotten sa Norge minner ham om Skottland, bare litt mer velfungerende.

Tilnærmingen denne gang var mer springende, han skulle si noe om verden på 20 minutter. Likevel var det noen gjennomgangstemaer:

Først og fremst mangel på sterke ledere.

The problem of conjecture – vanskeligheten med å forestille seg

Ferguson utkommer med en biografi av Henry Kissinger til høsten. Kissinger funderte over «the problem of conjecture», problemet med å forestille seg hva som vil skje, noe politikere står overfor hele tiden. Hvor stor risiko er det tilrådelig å ta? Det kommer an på vurderingen. Informasjonssamfunnet gjør ikke beslutninger lettere.

ANNONSE

Politikere kan velge «preemptive action», forebyggende handling, dvs man handler ut fra en forventning om hva som vil skje. Hvis man hadde rett og avverget noe alvorlig er det ikke sikkert verden eller nasjonen takker deg for det. Det kan godt være at den trekker på skuldrene. Eksemplet Ferguson brukte var George W. Bush. Amerikanerne føler neppe noen takknemlighet for alle terrorplaner han avverget etter 9/11.

Å være fremsynt og handlekraftig kan derfor være en utakknemlig oppgave. Det er lettere ikke å risikere noe. Neville Chamberlain kunne fått rett med sin appeasement overfor Hitler. Det var ikke sikkert i 1938 at han ville utløse en storkrig. Da ville «peace in our time» sett ganske annerledes ut.

Mangel på strategi

Svake ledere og mangel på strategi hører sammen. Strategi er en visjon en leder har, som han/hun styrer etter. En leder uten strategi er tilbøyelig til å reagere på omstendigheter. Angela Merkel er hakket over. Hun er en briljant taktiker, men hva hjelper det når hun mangler en strategi? Ikke første gang i historien at tyskerne besitter den ene kvalifikasjonen, men ikke den andre, bemerket Ferguson.

Det gjør heller ikke NATO, som kun eksisterer på papiret, og det gjør at Putin er fristet til å teste om NATO virkelig finnes.

Ønsker svakhet

Ferguson mente at velgerne ønsker svake ledere. De ønsker ikke ledere som setter skapet på plass, av typen Margaret Thatcher. Men det forplanter seg i systemet: Europas forsvar er like svakt som den ordningen Versailles-freden påtvang Tyskland for å holde det nede.

Diskrepanser

Ferguson stilte seg positiv til EU og euroen, men er det noen som symboliserer svakt forsvar og uvilje mot maktpolitikk så er det EU.

Ferguson sa det 21. århundre er nettverkenes tid. Det 20. århundre var hierarkienes. Stalins Sovjet var selve essensen av en pyramidal maktstruktur: All informasjon fløt oppover, og ordrene kom ovenfra og ned. Tilhører du en hierarkisk organisasjon eller et nettverk, spurte Ferguson.

Han kalte IS et nettverk, det er selvorganiserende, selvrekrutterende. USAs likvidering av ledere fungerer ikke etter hensikten. Så snart èn er borte kommer en ny.

Bolsjevikene og IS

Ferguson er gift med Ayaan Hirsi Ali, og man merket større gjennomslag av hennes tanker enn for et år siden. Eller er det Ferguson som er blitt mer bekymret for fremtiden?

Han trakk parallelen til bolsjevikene. Da de kuppet revolusjonen i Russland fikk det bare måtelig oppmerksomhet i USA. Da bolsjevikene hadde befestet sin makt etter en brutal borgerkrig, var det for sent. Ferguson trakk en direkte parallell til IS: Nøler Vesten så lenge at IS får befestet seg til en stat? Ferugson mente åpenbart at bolsjevikene skulle vært stanset i 1917. Det er et konfronterende syn på historien som er uvant sett med norske øyne.

Det er også hans karakteristikk av Barack Obama.

Er det tenkelig, spurte Ferguson, at en amerikansk president midt under den kalde krigen ville sagt at kommunisme betyr fred, og invitert bolsjevikene til å opprette sentra i vestlige land for spredning av deres propaganda?

Det er hva Obama har gjort. Han har gjentatte ganger sagt at islam betyr fred og at IS ikke har noe med islam å gjøre. Eller «thugs», bøller, som John Kerry kalte dem. Obama latterliggjorde dem som et B-lag, etter at de hadde tatt Fallujah.

Dette er en kritikk som også rammer den norske regjering. På Obamas konferanse mot ekstremisme i Washington ble ikke islam nevnt. Solberg-regjeringen påtok seg å følge opp konferansen og avholdt nylig et ungdomsinitiativ i Oslo. Det er konsistent med at hun mener muslimene i Europa er som tredveårenes jøder og at hun siterer hadither på Eidsvolls plass.

Solberg og Obama er «preemptive», men det er ikke forebyggende handlinger, det er forebyggende underkastelse.

Kvinnefrigjøring på retur

Er dette en beskrivelse Ferguson ville gått god for? Trolig. Han sa Vesten luller seg inn i en forestilling om at demokratiske rettigheter vinner frem, men dette kan være en illusjon. Kvinnefrigjøringen er på retur i store deler av verden, og da særlig i muslimske land.  Sultanatet Brunei er et eksempel. Utviklingsnivået er høyt, likevel innføres sharia med alt hva det innebærer for kvinners stilling.

Ferguson mente at høyrepopulismen i Europa er en mye mindre trussel enn IS, eller i bredere forstand, radikal islam.

Migrasjon og integrering

Han sa vi er tilbake til globaliseringen som fant sted før første verdenskrig, da millioner søkte nye muligheter i Den nye verden. Men det er en vesentlig forskjell: Menneskene som kommer fra land som Bangladesh, Pakistan, Irak og Somalia vil ikke gi slipp på sine verdier selv om disse er diamentralt motsatt landene de kommer til. Han siterte PEW-undersøkelsen fra 2013, som Ayaan Hirsi Ali også skriver om. Den viste at rundt 75 % ønsket å leve under sharia – også i Vesten. Hvordan skal demokratiske stater hanskes med slike utfordringer? Dette er verdikonflikter som innvandringslandet USA ikke opplevde rundt 1900, men nå er de følbare også i USA, i områder som Boston, sa Ferguson.

Også her er Erna Solberg og Obama enige: De mener at alle mennesker innerst inne ønsker det samme for seg og deres avkom.

Ferguson tilhører nok dem som mener at det gjør de ikke.

Han spådde at den vold vi ser i dagens Midtøsten ikke har nådd sitt toppunkt. Det vil bli verre før det blir bedre. Han klandret Obama for å ha «walked away» fra Midtøsten. USA har siden 50-tallet vært garantisten for orden i Midtøsten. Men Obama har snudd ryggen til allierte og søker strategisk samarbeid med en fiende som Iran. Under Obama er the American empire avviklet i Midtøsten, mente Ferguson.

Innmarsjen i Irak og avsettelsen av Saddam Hussein var utløsende for underliggende krefter som er satt i bevegelse. At USA har trukket seg ut, gjør situasjonen enda verre.

Så samtidig som USA har abdisert, kommer flyktningstrømmene fra kaoset til Europa.

Ferguson beklaget mangel på visjon, mangel på strategi, mangel på politikk hos EU og dagens politikere. De fortsetter å styre ad hoc og håper at problemene skal løse seg eller forsvinne.

Det han ikke kom inn på var the unexpected, det uventede. Ferguson snakket om EU som en siviliserende kraft, men samtidig en  union som utsetter og utsetter vanskelige avgjørelser. Angela Merkel har sagt at hun ønsket seg en Bundesrepublik Europas, en europeisk forbundsstat, bygget opp etter tysk mønster. Det er det nok mange som ikke ønsker, sa Ferguson, uten å nevne grekerne spesielt. Historien har en lei tendens til å komme tilbake, og grekerne er et folk som kan trosse det alle andre sier de må.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629