Sakset/Fra hofta

Norske medier viser usedvanlig stor interesse for valget i Danmark. Hva kan det komme av, danskene har ellers vært henvist til den nordiske skammekroken i lang tid, som Muhammedkarikaturenes hjemland. Det får man ikke stjerner i boken for hos Journalistisk Venstreparti  i Sverige og Norge.

Svaret ligger i dagen: Helle Thorning-Schmidt har en rell sjanse til å gi Lars Løkke Rasmussen og de borgerlige en på tygga. Hun er selvsagt fortsatt Gucci-Helle, og altfor langt til høyre. Men hennes eksempel kan inspirere andre, og hun viser fremfor alt at «alt er mulig».

Hvis mediene lener seg tungt mot venstre og sosialsistene tar silkehanskene av, kan folket følge etter.

«Vi» begynner å ligne befolkningen i de arabiske land som uforklarlig stemmer på partier og politikere som man ellers vet ikke gjøre noe for dem.

Velgernes schizofreni er en psykologisk gåte.

Igjen lykkes det journalistene å gjøre valg til et spørsmål om god vilje og flere penger. Lars Løkke er sablet ned, også av norske kolleger. Han er jo også mand, hvit, middelaldrende. Når han så er glad i god mat og reiser, er profilen klar: et svin kan man ikke ha til statsminister.

Helle derimot, er søt.

Men hva står hun for? En ganske markedsliberal politikk. Men det glemmer vi for øyeblikket. Nå gjelder det å bevare makten, og da fungerer ingenting bedre enn å male Fanden på veggen. Eva Selsing i Berlingske:

Det værste er måske, hvor absurd apolitisk, den økonomiske politik i realiteten er. Der er ingen ende på Socialdemokraternes advarsler om, hvad Venstres frygtelige nulvækst vil medføre. Sultens slavehær og minimalstat er lige om hjørnet. Vel at mærke i kontrast til den socialdemokratiske regering – også selv om denne faktisk har skåret ned på den offentlige sektor i stor stil. Ja, sågar har finansieret topskattelser med lavere overførselsindkomster (tak, Thor Möger!) Tager Venstre over, går vi på papiret fra socialdemokratisk minusvækst til borgerlig nulvækst. I det perspektiv er der noget banke-hovedet-ind-i-væggen-dumt over Helle Thorning- Schmidts kritik af Venstre.

Men var det virkelig så mye bedre da Lars Løkke hadde makten? Slett ikke. Det hele rullet langs det samme spor:

Måske skulle vi også lige mindes de mange år, de borgerlige sidst havde regeringsmagten. Der kom flere offentligt ansatte, og man kastede om sig med penge inde i stat og kommuner. Nej, de borgerlige ser heller ikke for kønne ud. Hvad kan vi så lære af det? Vi kan lære, at det ikke er den økonomiske politik, der gør forskellen. Uanset, hvem der nominelt har magten på Slotsholmen, er det embedsmændene og omstændighederne, der bestemmer.

Det er bare en ting disse embetsmenn ikke vil høre snakk om, og det er verdier, og verdikonflikter. Det kan de ikke fordra. Derfor har de sørget for at slike diskusjoner er bannlyst.

I kartleggingen av Danmarks 423 mektigste kom det frem at det var visse ting som var hevet over diskusjon, blant dem var innvandring. Det var selvsagt at den er et gode og ikke til debatt. De som forsøker seg, blir utestengt.

De viktigste spørsmål i vår tid er således unndratt demokratisk ordskifte. Her har de god hjelp av Journalistisk Venstreparti som heller ikke ønsker noen reell debatt om innvandring og alt som følger. Det er bare fylle ut: integrering, og alt det andre, dvs parallellsamfunn, radikalisering, terror. Alt det som befolkningen ellers er opptatt av er ikke til diskusjon.

Slik oppstår en merkelig kognitiv dissonans i det som var et demokrati, men nå befinner seg i en slags mellomposisjon, på vei til noe annet.