Innenriks

Hvis man skal ta «de indignerte over PST-razziaen» på ordet og svare med samme mynt, kan man si: Det er bedre med en politistat enn en IS-stat.

Politistat har vært en av de kort venstresiden trekker opp som trumf hver gang det er snakk overvåking eller kontroll. Det skal utløse en refleksiv «knebøyning»; Nei, det vil vi ikke.

Men retorikken stammer fra en tid med lave politiske omkostninger. Dagens samfunn er annerledes.

rolfsen

Foto: Som vanlig er ikke politiet gode på PR. De kunne valgt en annen fremgangsmåte. Hva med en uoffisiell samtale? I stedet stiller de opp med ransakelsesordre. Formelt har de sitt på det tørre, men PR-messig gir de motstanderne altfor gode kort. Det kunne vært håndtert smartere. Ulrik Imitiaz Rolfsen er heller ingen dumming.

En 18-åring er arrestert i Gøteborg, på vei til Syria for å slutte seg til IS. Det er for å få vite mest mulig om ham og rekrutteringen at PST gikk til beslag hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen. Oslo tingrett skal vurdere om PST kan få studere beslaget. Imens går advokater, filmkunstnere, kulturmennesker og mediene amok: Dette er et grovt overgrep, rene politistatsmetoder.

Men de samme menneskene glemmer å spørre hva alternativet er.

For enhver med øyne i hodet er det IS-angrep i Europa. Etter Charlie Hebdo og Krudttønden er det ikke mulig å late som. Trusselen er dødelig og den er reell.

Hver eneste uke arresteres det mennesker som tas for å planlegge terror. I den aktuelle saken var det i forbindelse med en film og Profetens Ummah.

Forstår ikke norske medier hva denne gruppen står for og hva den driver med? Ubaydullah Hussain ledsaget 18-åringen til Gøteborg.

Det er noe virkelighetsfornektende over mediene og alle synserne. De er i utakt med sin samtid.

PST har en jobb å gjøre. Hvis disse indignerte menneskene skal få legge sterke begrensninger på politiets arbeid, vil trusselnivået stige. Men det er det ingen medier som tør å innrømme eller reflektere over. De skyter seg inn under at de bare gjør jobben sin og er kritiske.

Men i terrorens tidsalder må man ikke bare være kritisk mot myndighetene. Da kan man faktisk komme til å løpe terroristenes ærend.