Nytt

Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix

PST sjekket ut et tips om Philip Manshaus for et år siden, men la det bort. – Dette vil vi lære av, sier tidligere PST-direktør Benedicte Bjørnland.

Politiets sikkerhetstjeneste gjorde undersøkelse rundt den terrorsiktede 21-åringen for et år siden. Da var den nåværende politidirektøren sjef for PST.

– Når man vet det man vet i dag, kan man jo si at her burde man gjort mer arbeid. Så er spørsmålet om hvordan situasjonen var da opplysningene kom inn til PST, sier Bjørnland til NTB.

– Det er stor vilje til å lære av dette. Etterforskningen vil nok gi et godt svar på hva som har skjedd med denne unge mannen, som endte med både å ta livet av en stesøster, virker det som, og angripe en moské, fortsetter hun.

– Ingen politistat

På spørsmål om politiet har ressurser til å sjekke opp tips om ting som ytres på ekstreme nettfora, svarer Bjørnland:

– Dette handler ikke så mye om ressurser og virkemidler, men mer om at Norge er et liberalt demokrati. Norge er ikke en politistat. Vi skal ikke være allestedsnærværende, verken politiet eller PST, sier hun.

Bjørnland legger til at politiet skal jobbe mot de mest farlige situasjonene, der personer både har vilje og mulighet til å utøve vold.

Avhengig av tips

Bjørnland mener det er vanskelig å avverge terror bare ved å undersøke ekstreme ytringer på internett. Den informasjonen som ligger på nett, er ikke nok til å si hvor langt radikaliseringsprosessen har kommet, mener hun.

– Vi er helt avhengig av å få informasjon og tips fra for eksempel skoler, barnevern, helse, psykiatri, hvis de er urolige for at enkeltpersoner endrer atferd og har ekstreme holdninger, sier Bjørnland.

Hun mener mange tolker taushetsplikten for strengt, og sier at lovverket åpner for å dele informasjon som utløser uro.

 

Lei av Facebook? Følg oss på MeWe, da vel!