Innenriks

Søndag 3. mai kunne vi lese en kronikk i Aftenposten, Den er skrevet av Andreas Motzfeldt Kravik, jurist og Prableen Kaur, jusstudent, Universitetet i Oslo. Prableen Kaur representerer forøvrig Arbeiderpartiet i Oslo bystyre.

Kronikken heter Rettsstatens pris. Umiddelbart begynner lovprisningen av multikultur. Dette gjennomsyrer hele kronikken. Det påpekes at det er grunnleggende feil å være i mot multikultur. Menneskerettigheter må ikke brytes for å forhindre terror. Har man slike meninger er man feig og panisk.

Er det slik at Motzfeldt Kravik og Kaur også mener at palestinere og kurdere er feige og paniske? De kjemper som kjent for egne stater. Armenerne som etter langt og lenge fikk stablet en stat på beina er kanskje også et tegn på feighet? De burde heller ha fortsatt sin eksistens som minoriteter, og dermed multikulturelle, i andre stater?

Nordmenn har sitt eget land, og det skal deles med flest mulig andre. Er du i mot er du feig og panisk.

Det man før var stolt av og kjempet for ser ut til å være av noe av det verste i Det nye Norge.

Vekk med Norge. Norge for alle?

De som argumenterer mot multikultur og mangfold, og for å innskrenke menneskerettsvernet til antatte terrorister, er ikke barske. De er feige og paniske.

—-

Selv om de aller fleste anser multikultur som en berikelse, er det enkelte andre som lengter tilbake, især i konfrontasjon med nye og fremmede trusler, reelle eller opplevde.
Søken etter «renhet» og det bestandige kan ligge dypt i oss alle. I sin ytterste konsekvens kan det lede til rabiate massemordere som Anders Behring Breivik.
Det vanlige er oppslutning om høyreradikale partier med mål om å reversere utviklingen, gjerne ved bruk av harde virkemidler som utsendelse av utlendinger, gjerne til områder hvor det er risiko for tortur, økt overvåking, begrenset innvandring og strengere straffer.

—-

De som argumenterer mot multikultur og mangfold, og for å innskrenke menneskerettsvernet til antatte terrorister, er ikke barske, slik de hevder og ofte anses. De er feige og paniske i en tid der mot og tro på rettsstatens verdier og prinsipper er viktigere enn noen gang.

Vi lever i en verden der vi virkelig har anledning til å følge med i tiden og stå fast ved våre verdier, selv når det kan ha en pris. Griper vi den?

Gripe den? Det er tydeligvis kun greit når verdiene er politisk korrekte.

 

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Rettsstatens-pris-8002140.html

Mest lest

Meyer på jordet