Innenriks

Auditoriet var fylt til randen, og to palestinske flagg prydet podiet da Mads Gilbert 29. april inntok NTNU og holdt foredrag om Gaza. Og selv om han begynte med å ønske både venner av Israel og venner av Palestina velkommen, så følte jeg som Israel-venn etter hvert et stort ubehag ved å høre på Gilbert. Gilberts usmaklige dikotomi var uskyldige barneofre på den ene siden og onde israelere som med overlegg forsøkte å drepe disse barna på den andre.

Bli medlem i palestina001

Ved NTNU fikk Mads Gilbert påvirke unge studenter (og enkelte kvinner på 40+) med løgn og propaganda fra Midtøsten-konflikten i drøyt halvannen time. I foredraget viste Gilbert noen filmopptak og svært mange bilder. Mange bilder er fra hans siste bok, Natt i Gaza. Gilbert la ikke skjul på at foredraget var ledd i en vervekampanje for Palestinakomiteen, som sammen med Students for Justice in Palestine sto som arrangør. Forsamlingen ble tiltalt som «mine venner» og ble oppfordret til å reise nedover for å se okkupasjonen med egne øyne. Mads Gilbert oppfordret til engasjement og innmelding i Palestinakomiteen, og ved utgangen sto et bord med innmeldingsskjema og innmeldingskort via sms. Gilbert reklamerte også for Palestinakomiteens reisestipendier på flere tusen kroner, som man kunne søke Palestinakomiteen om – for slik å ta en dannelsesreise til Midtøsten. Hjemme igjen skal det fortelles om «okkupasjonen», og Gilbert øyner tydeligvis et håp om å samle så mange Israel-hatere at landet ikke kan tåle all denne negative omtalen. Han snakket til forsamlingen om Palestina-vennenes samlede energi mot Israel.

– Den samlede energien i alle de fortellingene gjør at fortellingen til Israel er i ferd med å rakne.

Gilbert brukte to velkjente taktikker for å imøtegå beskyldninger om jødehat. Det ene er å vise til at man har jødiske venner og står på god fot med israelske organisasjoner. Han nevnte Max Blumenthal (han som sammenlignet Israel med IS i Urix, og som ble avvist som antisemitt i Tyskland. Omtalt på Document her) og Noam Chomsky, lingvisten som er verdensberømt som en notorisk kritiker av Israel. Den venstre-ekstreme, israelske NGO-en B’Tselem ble naturlig nok omtalt i positive vendinger. Den andre taktikken hva gjelder å nøytralisere påpeking av jødehat, er å bruke samme argument som Trond Andresen, nemlig den at du blir kalt antisemitt kun for å kritisere Israel, altså et gnål. Som en skjebnens ironi var Adresseavisens forside denne dagen nettopp viet Andresen og hans jødehat. Gilbert benyttet akkurat samme argument.

Gnålet om antisemittisme small

– Og alle som forteller denne fortellingen her, blir kalt antisemitt. Fordi jeg kritiserer Israel, fordi jeg mener dette er i strid med anstendighet, folkerett og moral. Da blir du kalt antisemitt.

I sitt foredrag «Hvorfor gjelder ikke folkeretten for palestinerne?» benyttet Gilbert en dårlig skjult hatretorikk mot Israel, der ord som kolonialmakt, systematisk statsterror og apartheidstat ble brukt om Israel.
Gilberts svært sterke billed- og lydeffekter ble så intense at hans agenda om å vise mest mulig lidelse fra Gaza, og minst mulig analyse av konflikten, ble overtydelig. Gilbert viste bombing, droner og avansert israelsk krigsmateriell (egentlig avansert forsvarsteknologi) – men ingen sivile israelere. Han viste ikke en gang israelske soldater, mens høyteknologiske droner og annet militært utstyr ble vist og forklart i negative vendinger. Hver gang han viste levende bilder fra Israels bombing, skrudde han lyden flere desibel opp. En gang viste han bombingen i stereo, slik at drønnene fra bombene fikk dobbel lydeffekt. Han forklarte etter et «bombetokt» hvorfor han ivrer for akademisk boikott av Israel.

– Hensikten med angrepet er å sende Gaza tiår tilbake i fortiden, sende Gaza tiår tilbake i fortiden, og oppnå et maksimum antall drepte og skadde blant palestinerne. Medisinsk vurdering av tap. Dette er en doktrine utviklet ved ett av de mange israelske militæruniversitetene.
Nei, jeg godtar ikke å samarbeide med israelske universitet som er med på denne type okkupasjon av noen. Derfor mener jeg at akademisk boikott er riktig.

Videre sammenlignet han sionisme med nazisme, selv om han påsto at det var noe han overhodet ikke gjorde.

Doktrinen er rett og slett å ødelegge så mye som mulig av infrastrukturen og ydmyke befolkningen ved å påføre dem lidelser og tap av menneskeliv. For å skremme dem fra å yte motstand mot okkupasjonen. I prinsippet, uten at jeg sammenligner sionismen med nazismen – det gjør jeg overhodet ikke – i prinsippet det samme som i for eksempel Telavåg-saken, hvor norske motstandsfolk, kalt terrorister av tyskerne, drepte høytstående tyske offiserer. Og hvor den tyske hæren hevnet seg ved å utslette Telavåg, arrestere alle voksne menn og sende dem til Sachsenhausen og senere legge hele lokalsamfunnet øde. Det er altså en terrorisme mot sivilbefolkningen, selvfølgelig i strid med internasjonal rett helt og fullt.

Foredraget var en komprimert og fullstendig ensidig historie om krigene i Gaza der man systematisk viste nærbilder av skadde, bandasjerte, blodige og gråtende barn på den ene siden, og israelsk militært utsyr på den andre. I en slik kontekst dehumaniseres jødene, og konklusjonen er at de er onde.

– Her er de onde. Dette er en del av en moderne krigføring. Dette er et førerløst fly. Dette er en amerikansk modell. Den største israelske droneprodusenten heter Elbit Systems. De lager også overvåkingsutstyr. De er på internasjonale våpenkongresser med «We are experts on Population Separation». Så de selger våpen med utgangspunkt i at vår ekspertise er å holde folk adskilt, og det kaller jeg apartheid.

For å påvirke publikums følelser maksimalt, ble de sårede barna presentert med sin egen fortelling. Vi fikk navn, alder, familiebakgrunn, og ofte fikk vi vite noe om andre familiemedlemmer som enten ble drept eller skadet i krigen. De eneste israelerne som ble vist på Gilberts lerret i auditoriet, var to menn, fullstendig anonymisert med ryggen til – som satt foran et kontrollpanel og drepte palestinske sivile.

– De (dronene, min anm.) fjernstyres fra et kontrollrom et sted i Israel. I en bunkers, der sitter dronepilotene og styrer dronene med joysticks og den røde knappen som tidligere var grønn. De ser alt på bakken som beveger seg. De kan se forskjell på et barn og en voksen, på en kvinne og en mann. De fleste rakettene de styrer har biokamera i snuten, og de vet, de vet at de dreper sivile.

Så presenterte Mads Gilbert et regnestykke til forsamlingen.

– Den israelske talsmannen sa den dagen angrepet startet at 90 percent of our missiles hit the intended target. 90 prosent av våpnene våre treffer det planlagte målet. Shimon Peres sa på slutten av dette angrepet i 2008/2009 at This Operation has been 90 percent successful. Hvis du da har over 400 drepte barn, så kan du trekke fra 40, så har du 360 drepte barn som var suksessfull.

– De ser hva de skyter på. Når de er ferdig på jobb klokken fire, kan de ta av seg uniformen og sette seg i bilen og kjøre hjem til unger og fotballtrening. Dette er det som kalles Fire and Forget! Skyt og glem det!

Gilbert konstaterte at påstandene om at Israel må beskytte seg mot araberne er en massiv løgn og forklarte standpunktet med at

– Israel er en kolonistat, en brutal okkupant og en av de største truslene mot verdensfreden.

Mads Gilbert nevnte ikke IS som noen trussel. Han nevnte ikke engang de 18.000 palestinerne som ble fanget i flyktningleiren Yarmouk da IS inntok leiren i begynnelsen av april. Hvor var han da, og hvorfor nevnte han dem ikke i foredraget? Er det kanskje slik at Mads Gilbert hater Israel høyere enn han elsker palestinerne?

Millioner av mennesker i Midtøsten er fordrevet, de er på flukt og risikerer livet for å komme seg til Vesten. De flykter fra jihad, fra krig, elendighet og terror. De søker lykken hos oss. De risikerer livet for å sette sine føtter på europeisk jord. Men fra ett land i Midtøsten kommer ingen desperate flyktninger. Fra ett land meldes det om en fri presse og frie valg. Og mens homofile drepes i Gaza, går de i parader i Tel Aviv. Det vises til arabere med en levestandard ingen andre arabere i regionen har. Kanskje ikke så rart at meningsmålinger viser at palestina-araberne fortsatt ønsker å være borgere av dette landet – framfor borgere av en Hamas- eller Fatah-stat.

Mads_Gilbert1

Så rart at ingen flykter fra en brutal apartheidstat? Så rart at ingen arabiske israelere flykter? De kunne tatt sjøveien til Europa, men ingen overfylte båter forlater havnene i Israel, og ingen halshugges på strendene der. Palestinerne i Israel ønsker å bo der, jødene ønsker å bo der, og landet fylles opp av stadig nye jødiske immigranter som ikke lenger tror på en fremtid her i Europa. Så rart at folk flytter til dette bitte lille landet hvis lederskap utgjør en av de største truslene mot verdensfreden? Så rart, Mads Gilbert.

Mest lest

Meyer på jordet