Nytt

Statsminister Erna Solberg er på besøk i Indonesia, og uttaler i den forbindelse at Norge kan lære av landets sameksistens:

Norge har noe å lære av Indonesias religiøse grupper, som tross enkelte uroligheter, lever i fred med hverandre, mener statsminister Erna Solberg (H).

– Landets religiøse ledere ser at dette landet er avhengig av at man ikke spiller på religion mellom etniske grupper, men tvert imot bygger broen over, sier hun til NTB etter å ha besøkt Sørøst-Asias største moské, Istiqlal (bildet), i Indonesias hovedstad Jakarta onsdag.

NGS Picture ID:20884

Nå er det selvsagt diplomatisk sedvane å si noe pent om vertskapet, men måtte statsministeren velge et så elendig eksempel?

Uttrykket «enkelte uroligheter» er en bagatelliserende tåkelegging av gjentatte tilfeller av grov vold – av en sekterisk art som tyder på at sameksistensen er harmonisk i den grad de forskjellige etniske og religiøse gruppene unngår hverandre.

Ekteskap mellom ulike religioner forbudt

Det får så være. Men hva i himmelens navn er det for slags brobygging Solberg tenker på?

Den viktigste formen for brobygging er ekteskap på tvers av skillelinjer. I Indonesia er ekteskap mellom to personer av forskjellig religion forbudt siden 1974. Og om forbudet ikke er helt pottetett i teorien, er det i praksis likevel så effektivt at folk av forskjellig religion i Indonesia enten gifter seg i utlandet eller etter pro forma-konvertering.

De smutthull som måtte ha eksistert for ekteskap mellom muslimer og ikke-muslimer, ble tettet med en lov i 1997:

Separate from the 1974 Marriage Law, a “Compilation of Islamic Laws in Indonesia” published by the government in 1997 sets out the elements that must be satisfied in order for marriages to be conducted according to the Muslim faith. Article 40A(c) of this Compilation prohibits a Muslim man from marrying a non-Muslim woman, and Article 44 prohibits a Muslim woman from marrying a non-Muslim man.

Indonesia har altså privatrettslige lover som er i strid med menneskerettighetene.

Men and women of full age, without any limitation due to race, nationality or religion, have the right to marry and to found a family.

Dertil er de samme lovene til hinder for «sameksistens» i form av samliv. Dette landet er det altså Erna mener vi «kan lære av». Kunne hun virkelig ikke ha funnet noe annet pent å si? Om kulturminner eller noe?

Det skal sies at Norge ikke har så mye å lære når det gjelder ekteskapsmessig segregasjon (sjekk tallene for Pakistan, Afghanistan, Irak, Somalia…), og noen er nøye med å passe på at hormonene ikke skal begynne å boble i skolenes svømmebasseng.

Lave ambisjoner

Men den store gåten er hvorfor det er en god ting, gitt den femti år gamle sosiologiske innsikten at ekteskap er det beste middelet til integrasjon. Statsministeren har ikke så store ambisjoner for sameksistensen, når det kommer til stykket:

Norge må klare å formidle budskapet til ungdommer som ikke føler seg til pass i det norske samfunnet, mener Solberg.

– Det er viktig at de ser at det går an å være moderat muslim og være ordentlig og god muslim og ikke ende opp med et ønske om å kappe hodet av noen i Irak, sier statsministeren.

Det blir kanskje for ambisiøst å satse på tverrkulturelle ekteskap så lenge det viktigste er å unngå å bli omgitt av personer med et brennende ønske om å kappe av hoder? Nærer man ikke slike fantasier, har man oppfylt kravet for å være en moderat, moderne og velintegrert muslim.

Dessverre er ikke statsministeren alene om å fronte denne tenkningen, om man kan kalle den det. Hennes verbale øvelser i Indonesia lyder litt som et ekko av Jonas Gahr Støre i 2011. Den daværende utenriksministeren og nåværende opposisjonslederen mente nemlig at Norge hadde mye å lære av India. Til Aftenposten sa Støre følgende:

– India er et land med stort etnisk, religiøst og kulturelt mangfold. Helt siden unnfangelsen i 1947 har India kombinert demokrati med respekt for minoriteter. Vi hører mest om hendelser som terrorangrepet i Mumbai. Men den store historien om India handler om kraften i mangfoldet og om et land som har lykkes med å få hinduer, kristne, jøder og andre til å leve med hverandre.

Også den gangen ble et sekterisk land med sekterisk vold, først og fremst mellom hinduer og muslimene som Støre ikke nevnte eksplisitt, fremhevet som et forbilde. Det er med andre ord tale om den dominerende analysen i norsk toppolitikk.

Solberg-Støre-modellen er ikke noe annet enn det multikulturelle samfunnet, som enhver med fungerende øyne kan se har mislyktes. Det er en form for politisk dogmatisme og drømmeri som i vitenskapens verden ville svare til å tviholde på alkymien. Erna har dratt til Østen, og tror tilsynelatende at hun har funnet de vises sten.

Alchemist_Thomas_Wijck
«Alkymisten» av Thomas Wijck. Filler’n, det blei ikke gull denne gangen heller.

 

Dagens Næringsliv/NTB