Innenriks

Det danske Trykkefrihedsselskabet er 10 år og det skal markeres med et møte på Christiansborg lørdag 14. mars. Normalt holdes møtene på Vartov like ved Rådhusplassen. Men nå er ikke situasjonen normal.

Ytringsfrihedens forsvarere må forskanse seg bak metertykke murer. Det er ikke bra. Slik er situasjonen i Danmark etter terrorangrepet på Krudttønden og synagogen.

Den har vært alvorlig også tidligere. Den 5. februar 2013 ble Trykkefrihedsselskabets mangeårige formann, Lars Hedegaard, forsøkt drept utenfor sitt hjem av en mann forkledt som postbud. Denne detalj er verdt å merke seg. Morderen kan godt komme forkledt. Ingen ble tatt og spekulasjonene var mange. Var det profesjonelle eller amatører som var ute? Man kunne ikke ta det helt inn over seg at det skulle være profesjonelle.

Det vet vi nå at det var. Bilal Hassan tilhørte et islamistmiljø. Samtidig var han velintegrert og hadde danskhetens beskyttende kappe. Man mistenker ikke de velintegrerte. Det ville være en krenkelse.

Attentatet gjorde likevel voldsomt inntrykk. Også den gang ble det trommet sammen til konferanse på Christiansborg, i den selvsamme Landmandssalen. Hele det politiske Danmark var der, bortsett fra Enhedslisten. Alle støttet Hedegaard, men ingen hadde noe svar på hva man skulle gjøre.

I dag er situasjonen enda mørkere. Men heller ikke nå har man noe svar.

Det finnes likevel noen som beskriver situasjonen og de befinner seg i orbit rundt Trykkefrihedsselskabet. Det siste man skal gi slipp på er fornuften, evnen til å se situasjonen i hvitøyet.

Det er derfor en større realisme i Danmark enn i Norge. Den norske debatten ønsker ikke å ta inn over seg hvor dype motsetningene er, hvor store konsekvensene er av de valg som er gjort. Derfor får realister i Norge lett en følelse av Obstfelder: Av å være på feil klode.

Derfor trenger Norge Danmark og vi burde være uendelig takknemlige for det arbeid de få hundre mennesker har gjort som tilhører Trykkefrihedsselskabet. Uten deres arbeid hadde frihetens vilkår vært adskillig dårligere i Norden. Deres innsats er allerede historisk.

Som nordmenn bør vi vise vår takknemlighet ved å overrekke danskene en pengegave. Document har fulgt TF siden 2006, da vi første gang besøkte dem med Shabana Rehman. Mye vann har rent i havet siden den gang. Det har vært dramatiske år.

Det å skrive og holde på med organisatorisk virksomhet gjør at man husker. Hukommelse er viktig.

Document har deltatt på mange av møtene og det er sett i perspektiv at man forstår hvor viktige de har vært. København står på verdenskartet i kampen for ytringsfrihet. Jyllands-Postens kamp for karikaturene var viktig, men TF har holdt fortet.

katrine.winkel.holm

Den nye formann for Trykkefrihedsselskabet Katrine Winkel Holm.

Norge hadde trengt et TF, som forsvarte ytringsfriheten kompromissløst.

Det avhenger av at tilstrekkelige mange mennesker er villige til å stille opp. Det holder ikke å si at man er Charlie.

De som har forstått TFs betydning og har lest artikler av Mikael Jalving, Kasper Støvring, Kai Sørlander, Morten Uhrskov, Lars Hedegaard, Katrine Winkel Holm og mange andre, vil være enig med meg i at vi trenger å vise vår takknemlighet.

Doner et beløp til konto 1503.52.03289 så vil document bidra med sin andel.

 

 

 

 

 

 

 

 

Alt, hva fedrene har kjempet, mødrene har grett, har den Herre stille lempet, så vi vant vår rett.