Jonas Haugsvold gjør et hederlig forsøk på å trenge inn i mystikken omkring medienes anstrengte forhold til kunstnere som Lars Vilks. Mysteriet består i at det åpenlyst er den antidemokratiske og voldelige reaksjonen på Vilks’ tegninger, og ikke hans kunst, som utgjør det politiske problemet. Så hvorfor sitter det så langt inne å støtte ham? […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
