Etter at Sverigedemokratene gjorde et brakvalg har norsk presse, med Dagbladet i spissen, kjørt en kampanje om at et parti med grums fra fortiden har fått innpass i Riksdagen. Det har vært mange forsøk på å diskreditere SDs valgresultat som et utslag av proteststemmer, eller som et tegn på at fremmedfiendtligheten er på fremmarsj.

Torsdag kveld var det nok engang klart for debatt på statskanalen. Forventningene var at det skulle bli en nøytral debatt, men i stedet ble det mye snakk om SDs historie. Temaet var Sverigedemokratene, og om Norge hadde en asylpolitikk som lignet den de ønsker. Det ble etter hvert et underlig skuespill hvor flere fikk avslørt sin kunnskapsløshet for åpen scene. Fra Sverigedemokratene stilte en debattsterk og saklig Bjørn Söder. Men de andre partiene var ikke interessert i å høre hva han hadde å si. Her skulle det svartmales. SD var rasister og nazister, var budskapet, selv om Sverige har ført den mest ekstremt liberale innvandringspolitikken i moderne tid.  Det som i utgangspunktet skulle være en debatt om norsk og svensk innvandringspolitikk, ble heller en konkurranse i å ta mest mulig avstand fra Sverigedemokratene.

Ingunn Solheim lot Snorre Valen (som var mer hysterisk en vanlig) komme med sine vanlige floskler, og lange utgreiinger om hvor rasistiske både SD og Frp er, uten å komme med noen konkrete eksempler foruten den mye omtalte «snikislamiseringen», som de misforstår med vilje. Programleder Solheim kunne også trygt ha stilt Valen noen kritiske spørsmål fremfor å la han snakke uavbrutt. At Sverige fører den mest ansvarsløse innvandrings- og flyktningpolitikken i hele Europa ble også helt «glemt». At det har vært en særdeles stygg valgkamp, der de «gode» på venstresiden har vært veldig aktive ble også ignorert.

Det ble heller ikke nevnt at Jimmie Åkesson har vært den mest debattsterke når det gjelder spørsmål knyttet til innvandring, hvilket svensk presse også har innrømmet. Der de andre politikerne har manet til «å åpne hjerter,» har han foreslått konkrete tiltak. Masseinnvandringen er ingen økonomisk gevinst for Sverige, men heller et gigantisk tap som skattebetalerne må dekke.  Når de andre partiene nekter å ta debatten, blir det en desto større utfordring for Sverigedemokratene å fremtre på redelig vis uten å stemples som rasister. Når svenske toppolitikere har snakket om et «mer spennende og rikere» land som følge av masseinnvandringen, er ikke dette de samme erfaringene «den vanlige» borger har.

Høyres Stefan Hegglund minnet om en light utgave av Reinfeldt i sin opptreden. Der han dro frem en over ti år gammel plakat han ikke hadde noe kilder på hvor han hadde fra, fikk til og med Bjørn Lindahl til å reagere. Alt snakket om å ta oppgjør med rasisme, fremmedfiendtlighet og fascisme som Hegglund klarte å lire av seg til applaus fra salen, viser hvor dårlig kjent han er i det svenske politiske landskapet. Når 800 000 stemmer på partiet er det ingen vits i å avfeie dem som rasister.

SDs historie ble gjentatte ganger nevnt, men det ble nesten ikke snakket noe om den politikken de ønsker å føre. Hele Debatten ble en underlig affære hvor SD representanten Bjørn Söder greide seg best, i hvert fall de få gangene han fikk snakke uavbrutt.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂