Europaparlamentet og Ukrainas parlament, Rada, ratifiserte i dag den politiske og økonomiske assosiasjonsavtalen som var bakgrunn for Maidan-opprøret i fjor.

Ifølge New York Times oppfordret Ukrainas president, Petro Porosjenko, parlamentet til å stemme for en ratifisering:

Just before the ratification vote, President Petro Poroshenko told the parliament that Ukrainians who died in the protests and in the eastern fighting «have died not only for their motherland. They gave up their lives for us to take a dignified place among the European family.»

Avstemningen i Rada endte med at 355 av 381 stemte i avtalens favør. I Europaparlamentet stemte på sin side 535 av 688 for ratifiseringen. UKIPs leder Nigel Farage var blant dem som stemte imot, noe han ifølge Telegraph argumenterte for ved å anklage EU for konflikten i Ukraina:

“This EU Empire, ever seeking to expand, stated its territorial claim on the Ukraine some years ago, just to make that worse of course some Nato members said they too would like the Ukraine to join Nato.

We directly encouraged the uprising in Ukraine that led to the toppling of the president Yanukovych and that led in turn of course to Vladimir Putin reacting.»

Assosiasjonsavtalen går ut på liberalisering av handelsforbindelsene mellom EU og Ukraina, samt økt samarbeid om bekjempelse av korrupsjon, terrorisme og kriminalitet. Kreml ser på avtalen som et nakent forsøk på å bryte Ukraina ut av deres innflytelsessfære.

I 2004 søkte presidentkandidat Viktor Jusjtsjenko en vestvending av ukrainsk politikk, hvilket ledet til to assassinasjonsforsøk (ett av dem med dioxin-forgiftning), samt russisk innblanding i valgkampen på siden til den mer østoverlenende forretningsmannen Viktor Janukovitsj. Jusjtsjenko ble på tiden blant annet forsøkt assosiert med nazistiske elementer.

Janukovitsj vant valget i 2004 etter en rekke irregulariteter. I kjølvannet av den såkalte oransjerevolusjonen, som innebar massive demonstrasjoner i det vestlige Ukraina mot valgresultatet, besluttet ukrainske høyesterett at det skulle skrives ut nyvalg. Dette vant Jusjtsjenko, hvilket igjen trigget protester i det østlige, russisktalende Ukraina.

På dette punktet brukte Russland det statseide gasselskapet Gazprom som et instrument i utenrikspolitikken. Gassprisene ble skrudd opp til et uakseptabelt høyt nivå. Jusjtsjenkos regjering nektet å betale, og som konsekvens uteble leveransene (som både Ukraina og store deler av Europa var avhengige av, især med tanke på at dette utspilte seg i januarmåned).

Jusjtsjenko måtte til slutt bøye seg og skrote utsiktene for et samarbeid med EU. I 2010 ble Janukovitsj valgt inn og tatt i ed som president, og i februar i år ble han styrtet av det EU-vennlige Maidan-opprøret.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂