En brann i disse dager i en asylbolig i Sandnes kaster lys over bemerkelsesverdige sider ved bosettingen av asylsøkere og mørke skygger over Hero AB. Men til alt hell kom ingen mennesker til skade. Stavanger Aftenblad gir utførlige opplysninger om denne saken den 8., 9. og 10. ds.

Jeg registrerer at det bodde 15 asylsøkere i den aktuelle eneboligen, at brannsikkerheten kunne vært bedre og at kritikken har ikke latt vente på seg.

Dette har vi fryktet. Vanlige eneboliger må brannsikres betydelig bedre før det er forsvarlig å bruke dem som asylmottak. Det mener Frode Strøm, leder i forebyggende avdeling i Brannvesenet Sør-Rogaland. Han ber myndighetene skjerpe kravene kraftig.

Rimeligvis ser direktør Tor Brekke i Hero Norge litt annerledes på det:

Direktør Tor Brekke i Hero Norge ønsker å være lydhør for hva brannvesenet har å si… Samtidig mener Hero-direktøren det er urealistisk å tro at man kan oppgradere de desentraliserte asylmottakene til risikoklasse 6. – Det blir altfor kostbart innenfor de rammene myndighetene har gitt. Hero Norge leier rundt 400 boliger over hele landet, bare sprinkleranlegg i alle disse ville kostet enorme summer. Vi kan ikke ha desentraliserte mottak i områder med høye boligpriser uten å gjøre det slik som i dag, med mindre myndighetene gir oss helt andre rammer, sier Brekke.

Dagen etter følger Stavanger opp med en leder om saken:

Asylsøkere i mottak bor ofte sjokkerende kummerlig… Hero mener staten får det staten er villig til å betale for… Hero hadde i fjor et resultat før skatt på nesten 31 millioner… kravene til brannsikkerhet ved de desentraliserte mottakene (må) skjerpes kraftig… Om regningen skal betales av staten i form av høyere pris til Hero og andre driftsorganisasjoner, eller om det er disse som må få mer kvalitet ut av pengene de allerede mottar, er en annen diskusjon.

Det påpekes i avisen at det innkvarteres for mange beboere i eneboliger som ikke er dimensjonert for dette.

Det elektriske nettet er ikke dimensjonert for den bruken som for eksempel følger med at det lages mat på soverommene med egne kokeplater og vannkokere.

Det settes ofte opp ekstravegger som gjør rømningsveiene uoversiktlige.

De som bor sammen i slike boliger, har ofte ingen sosiale relasjoner til hverandre, de kjenner ikke hverandre og de har ulik kulturbakgrunn.

Kommunen som er satt til å forvalte plan- og bygningsloven og tekniske forskrifter, kan visstnok gi visse dispensasjoner, men har ikke mottatt dispensasjonssøknader fra Hero eller huseierne.

Men Hero-direktør Tor Brekke er klinkende klar:

Det er kroken på døra for Sandnes mottakssenter om vi må følge kommunens retningslinjer sier Hero-direktør Tor Brekke.

Så spørs det da.

Ser vi slike forhold som dette bare begrenset til Sandnes, eller er de landsomfattende?

Er det slik vi ønsker å bosette asylsøkerne?

Kan vi unngå å bosette dem slik hvis antallet ikke reduseres raskt og drastisk?

Fører kommunene tilstrekkelig oppsyn med boforholdene til asylsøkerne?

I en og samme gate ligger nå tre slike asylboliger, hvordan påvirker det miljøet i gaten?

Kunne kanskje Hero redusere sin fortjeneste til fordel for beboerne sine?

Så får vi se da, om noen ser lyset og kan få opplyst de ansvarlige i sjel og sinn!