Nytt

Dagbladets Gunnar Hultgreen og Leif Stang har ettergått trusselen mot Norge som ble gjort offentlig 24. juli, og funnet ut at den var reell og akutt. Myndighetene kan ikke anklages for å ha spredt panikk, slik alt fra tidligere dansk PET-sjef Bonnichsen til historikeren Tor Bomann-Larsen har gjort.

Dagbladet har ettergått hendelsesforløpet: Tipsene om forestående anslag mot Norge tikket inn fra to uavhengige tjenester tirsdag 22. juli. Begge fortalte at fire navngitte ISIS-krigere var på vei mot Norge. Det var samtidig registert en trussel mot et søreuropeisk land. De fire var sist blitt observert på den internasjonale flyplassen i Athen i midten av juli. Da reiste de ikke under egne navn.

PST og E-tjenesten slo full alarm. Det ble jobbet dag og natt for å få bekreftet eller avkreftet opplysningene. Team ble sendt til de to landene for å se materialet med egne øyne. Troverdigheten ble styrket og dermed trusselen.

Regjeringens sikkerhetsutvalg trådte sammen dagen etter, onsdag 23. juli, og bestemte at man skulle gå offentlig ut.

Nyheten, kunngjort på pressekonferanse kl 10 torsdag 24. juli, slo ned som en bombe. I en uke var Norge i unntakstilstand.

Kritikk er blitt reist for at man gikk ut med noe som kunne skape panikk og frykt. Siden trusselen kom fra islamistisk hold kunne det også bidra til å mistenkeliggjøre muslimer, mente noen. Alarmen hadde altså en politisk nedside som burde vært vurdert.

Dagbladets granskning gir regjeringen rett i sin vurdering. Trusselen var overhengende og alvorlig. Det måtte slås alarm.

Etterlysning ble sent ut gjennom Interpol, med beskjed om å holde identitetene hemmelige. Men Finland misforsto og sende navn og bilde ut til politi og toll. Det irriterte Norge. En tjenestemann skal ha rotet bort etterlysningen.

Grunnen til tilbakeholdenheten var at man ikke var sikker, og at navn og bilde kunne avlede oppmerksomheten hvis det var andre som var på vei. Det hender at en gruppe virker som avledning for de virkelige operatørene.

Men hvis materialet var så håndfast og troverdig som Dagbladet gir inntrykk av, burde de fire vært navngitt. Den anonyme trusselen virker mer truende enn en konkret. Den gir næring til fantasien. Har man noe håndfast kan man begrense frykten.

Hva var terrormålet? Det vet man ikke, utover at aksjonen skulle være spektakulær og på et uvanlig sted. En oljeinstallasjon er uvanlig mål, men ikke lett å nå for fire krigere fra Syria.

 

http://www.dagbladet.no/fakta/alarm/index.php5