Nytt

Ett sted går grensen for niqab, og den går ved møte ved pasienter. En bioingeniør ved Høgskolen i Oslo, Alla Ahmadi (23), har etter en ukes undervisning fått beskjed om at det ikke vil være mulig å fullføre utdannelsen med niqab.

Beskjeden skyldes ikke vrangvilje eller uvilje hos skolens ledelse. Den følger et policynotat fra 2007 ville ikke innføre noe generelt forbud mot tildekking. Det må vurderes ut fra profesjonelle forhold og pedagogiske rammer, dvs om jobben er forenlig med bruk av niqab og om undervisningsituasjonen tillater det.

I helsesektoren er niqab uforenlig. Det sier samtlige VG spør i det praktiske liv. Pasienter må kunne stole på de som behandler dem. Kommunikasjon med en som bærer maske blir for vanskelig.

– Jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg vil gjøre, jeg står i et dilemma nå. En del av meg har selvfølgelig lyst til å utdanne meg, men samtidig er det tungt for meg å ta av niqaben, sier Ahmadi til VG.

Etter det hun beskriver som flere kritiske kommentarer til hennes bekledning, skal en høyskolelektor ha fortalt henne at det ikke vil være mulig for henne å fullføre studiet kledd i niqab.

Ahmadi er opprinnelig iransk. Moren hennes hjemme i Iran var bekymret da hun hørte datteren skulle iføre seg niqab.

Da 23-åringen begynte å gå med niqab for ett år siden møtte hun mye motstand fra familien.

– Spesielt moren min, som bor i Iran, var kritisk. Hun vet at ikke alle nordmenn er like positivt innstilte til muslimer, og var bekymret for hvordan folk ville behandle meg på gaten. Men, jeg vil gå med niqab. Det gjør at jeg føler meg fri og det er blitt en del av meg, forklarer Ahmadi.

Norske myndigheter vil svært ugjerne sette grenser for trosuttrykk. Men helsevesenet er altså en grense. Det er påfallende at vurderingen er så sikker.

Dekan Elin Margrethe Aasen ved avdeling for helsefag ved Høgskolen i Ålesund (HiA) forteller at de ikke har hatt studenter som har villet bruke niqab.

– Men det er når elevene skal ut i praksis at det vil være en utfordring. Når pasienter ikke har et ansikt å forholde seg til, men kun øynene, så tror jeg ikke det er heldig, sier hun.

..

– Å ikke ha et ansikt å forholde seg til kan skape frykt. Særlig for barn og eldre er det viktig å kunne se ansiktsuttrykk. Eldre pasienter som ikke hører så godt er også avhengig av å kunne lese på munnen, sier Aasen.

Man innfører her en pragmatisk avveining, hvor hensynet til pasientene veier tungt. Det vil være andre situasjoner hvor interesser skal avveies mot hverandre. Det vil bli interessant å se hvordan avveiningen blir gjort i andre situasjoner. Pragmatisme er bare et ord. Det er den underliggende «vekting» som bestemmer hva som er pragmatisk.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/alla-23-hevder-hun-maa-slutte-paa-studiet-fordi-hun-bruker-niqab/a/23279601/