Nytt

NRKs Washington-korrespondent leverte lørdag et korrespondentbrev hjem til lytterne der hun uten blygsel tok for seg jødenes store makt over amerikanske medier.

Holm er ingen novise. Hun har selv hatt lederjobber i NRK. Hun er gift med Kai Eide, den tidligere Afghanistan-utsendingen som nå blir ny ambassadør i Stockholm. Hun er ingen hvemsomhelst.

Normalt får dette folk til å veie sine ord. Når Holm velger å ordlegge seg som hun gjør, sier dette derfor noe om hva som er gangbart i NRK.

Det sier også noe om hva som er gangbart i det gode selskap i Norge.

I andre land vi gjerne vil sammenligne oss med, ville den slags utløst et hevet øyenbryn. Selv om man måtte mene det, så sier man det ikke høyt. Det er bad taste å snakke om jødisk makt på den måten. Av historiske grunner, men også sosiologiske; hvordan skal man vurdere en befolkningsgruppes innflytelse politisk? Holm begir seg inn i et meget følsomt og vanskelig terreng, og signaliserer ikke at hun forstår det.

Tvert imot, det er den gode norske idealismen som kommer vandrende, slik hennes sjef Per Arne Kalbakk gir uttrykk for i et tilsvar til MIFF i Aftenposten, der han trykker FN til sitt bryst som sannhetsvitne, ikke bare i Gaza, men generelt.

FN har virket i snart 70 år som konfliktmegler og humanitær organisasjon på vegne av verdenssamfunnet. Organisasjonen er en kilde for uavhengig informasjon fra konflikter verden over, og historien har vist at FNs metoder for å innhente informasjon fra krigsområder er til å stole på. Men ifølge MIFF skal vi altså ikke tro på FNs tall akkurat når det gjelder Gaza-konflikten? Det er for meg en svært merkelig tilnærming.

Har Kalbakk hørt om Richard Goldstone og hans rapport om forrige store krig, den i 2008/09? Goldstone skrev den på vegne av FN og hevdet at IDF bevisst gikk etter sivile. Så gikk det et stykke tid og han måtte innrømme at dette var feil og en grov påstand uten dokumentasjon. Full retrett. FNs forhold til Israel trenger ikke utdypes. Men Kalbakk synes enten ikke være klar over det, eller bruker FN-navnet som skjold.

Man skal leve i en spesiell boble for å tro på FNs upartiskhet og glatte fasade. Det ligger en selvrettferdiggjøring i dette som gjør at man kan angripe Israel, og – i økende grad – jødene. Gro Holm viser at det nå er lov å ta opp temaet jødisk makt i statskanalen.

Først tar hun for seg CNNs Wolf Blitzer på en tendensiøs måte. Kan det tenkes at det er hans dyktighet som gjør ham rustet for oppgaven, eller mener Holm at hans jødiske opphav diskvalifiserer ham, mens det er et pre for en palestinsk kollega å være fra Gaza?

CNNs hovedmann i området nå er Wolf Blitzer, fra Jerusalem. Blitzer er selv jøde, født i Tyskland og har blant annet jobbet som journalist i Jerusalem Post og for AIPAC, den mektige jødiske organisasjonen som har som hovedoppgave å drive lobbyvirksomhet overfor den amerikanske Kongressen.

Blitzer har vanligvis et eget, daglig politisk talkshow på CNN. Men nå er han altså i Jerusalem, og har blant annet intervjuet statsminister Benjamin Netanyahu, Israels forsvarsminister og andre ledende israelere. Igjen og igjen forklarer de hvorfor det er nødvendig å ødelegge Hamas sine tunneler, og hvorfor det er nødvendig å holde på litt til, de sivile lidelsene til tross.

Det er noe lurvete i måten Holm omtaler Blitzer på. Hun blander forskjellige elementer, hans bakgrunn og arbeid for AIPAC og selv hans intervjuer med israelske ledere. Hun antyder at han er deres spindoktor.

Men så kommer avsnittet som tar kaka:

Det er ingen hemmelighet at jødisk kapital og folk med jødisk bakgrunn er sterkt overrepresentert i de store amerikanske mediekonglomeratene. Det største av dem alle, Disney Company, eier blant annet ABC TV Network og ledes av Robert Iger.

CNN Worldwide har Jeff Zucker, som kom fra konkurrenten NBC, og CBS har Leslie Moonves.

Sistnevntes onkel var for øvrig David Ben-Gurion, Israels første statsminister.

Jødenes andel av USAs befolkning utgjør vel to prosent, så det er ingen tvil om at de er overrepresentert som eiere og toppledere i media. Kanskje ikke så rart at relativt få palestinske stemmer slipper til når Israel blir angrepet.

Det er ikke første gang slikt antydes i NRK, men nå fremføres det med tyngde, som en forklaring på Israels fremdeles sterke stilling i amerikansk opinion. Den skyldes manipulering, ikke at amerikanerne genuint har sympati med Israel. Amerikanerne blir villedet av jødisk kapital og av jøder.

Hvor er det man har hørt slike påstander tidligere?

Man forkler antisemittiske følelser bak et edelt ønske om å avkle manipulasjon og påvirkning. Men hvem er det som manipulerer? Svært få tør å ta et oppgjør med NRKs graverende antijødiske dekning, som har pågått i årtier.

Holm avsluttet et Verden på lørdag der Sidsel Wold, Odd Karsten Tveit og Tomm Kristiansen hadde etterfulgt hverandre. Wold presenterte Mark Peled, sønn av en berømt general, som har blitt rabiat Israel-motstander. Peled snakket om den sionistiske staten som må styrtes for at Israel skal kunne bli et demokrati. Det var en språkbruk man forventer å finne i obskure ytterliggående fora, ikke i en statsbetalt kanal.

NRK er i ferd med å beskrive en bane hvor det blir plass til stadig mer ytterliggående synspunkter. Forklaringen er enkel: Man har avskåret seg fra motforestillinger. I en verden der islamister dundrer frem, gjør det at NRK ganske enkelt ikke kan oppfylle sin oppgave. Den havner på feil side.

http://www.nrk.no/verden/korrespondentbrevet-27.-juli-1.11843510