Kommentar

Iraks nederlag vil være Obamas nederlag, slik Iraks fall ned i borgerkrigen var George W. Bush sitt. USA greide å snu utviklingen med the surge i 2007. Dyktige generaler som David Petraeus forsto at counterinsurgency var noe helt annet enn counterterrorism. I counterinsurgency må man ha befolkningen med seg. Det gjør man ved å vise at man kan beskytte den.

Man må finne frem til et minste felles multiplum og starte derfra. Det utgangspunktet var befolkningens sikkerhet. Al-Qaidas styre var av en slik art at de fikk befolkningen mot seg.

Irak.Al_Askari_Mosque

Under Musab al-Zargawi provoserte al-Qaida frem en borgerkrig. Det skjedde da de sprengte Den gyldne moskeen, Al-Askari,  i Samarra. Nå står jihadistene igjen ved Samarra, og de lover å nå både Bagdad og Karbala, shiaenes hellige by.

irak.isis.front

Det kan bare bety en ny omdreining på det sekteriske oppgjøret mellom sunnier og shiaer, som utkjempes av ekstremister, men går ut over hele grupper. Det er en nedstigning til inferno.

Sivilbefolkningens lidelser i Mosul, Tikrit og andre byer er ubeskrivelige. Følelsen av nok en gang å miste alt. Hvor skal de ta veien? Sist gang flyktet hundretusener til Syria. Den veien er nå stengt. De fleste søker seg til Kurdistan, men der er myndighetene på vakt. Er de som kommer til å stole på?

Når en betrakter regjeringshærens kollaps i Mosul melder spørsmålet om infiltrasjon og sabotasje seg. Hvordan kunne motstanden kollapse så fort?

Skepsisen til å ta inn titusener av fremmede henger også sammen med metodene jihadistene benytter: en fiende som bruker selvmordsbombere krever helt bestemte mottiltak. Man må så langt det er eliminere usikkerhetsfaktorer og det vil si avvise fremmede man ikke vet hvem er. Dette er lekser Europa også kan komme til å måtte lære bitterlig.

Uten støtte

Mosul var sunni og stemningen var avvisende eller direkte fiendtlig til regjeringen i Bagdad. Denne antipatien ble oversatt til mangel på forsvarsvilje. Befolkningen ga ikke regjeringshæren noen ryggdekning.

Katheer Saeed, a 48-year-old truck driver, had left Mosul with his five children. He said he had been “excited” as he heard that the army had downed arms in the face of the ISIS advance.

He said he was fleeing because he feared an impending government air offensive rather than ISIS. In western Iraq, the army has been accused of indiscriminate shelling and even using barrel bombs in its attempts to wrest back control of the city of Fallujah since it fell to insurgents in January.

Abu Mohammed, 50, agreed, saying he had left Mosul only because his father was sick. “ISIS just want to free the country from the unfair, sectarian government,” he said.

 

Taliban-effekten

Man må anta at befolkningen er blitt forrået av mange års krig og terror. Irak er moden for Taliban-effekten: alle som skaper ro og orden blir ønsket velkommen, selv om måten det skjer på er svært brutal.

Også al-Qaida har lært. ISIL oppforderer alle i Mosul til å leve livet som før og gå på jobb. De har lært av å administrere storbyen Raqqa. Der stoppet servicefunksjoner opp og ISIL måtte lære at det var en trussel mot deres styre hvis de ikke fikk basistjenester som vann, brødbaking, kloakk og søppel til å fungere.

 Revansj

Det kan godt være at sunni-ledere fra Saddams tid har alliert seg med al-Qaida. De ser sitt snitt nå som krigen i Syria har skapt flytende grenser. De ønsker fremfor alt revansj for invasjonen i 2003. Amerikanernes befrielse og innføring av flertallstyre betydde detronisering av sunni-eliten. Det har den aldri tilgitt.

En revansj betyr enten deling av landet eller at shiaene igjen må underkaste seg. Det kommer de ikke til å godta. Hvis Nouri al-Malikis styrker er svake, er det andre som står rede. Moqtada al-Sadr mobiliserer til kamp.

Among the worrisome signs to emerge Wednesday was a call by Shiite cleric Moqtada al-Sadr, leader of the now largely inactive Mahdi Army, to create a new security force to protect Shiite holy sites. Sadr accused the government of standing on the sidelines “shocked and silent” as the country fell between the “jaws of terrorism and extremism.”

 Ny borgerkrig

Den hæren USA har bygget opp med milliarder på milliarder av dollar, smeltet vekk. Og det var ledelsen som flyktet først.

At a checkpoint seven miles outside Irbil, the capital of Iraq’s Kurdistan region, a 33-year soldier who gave his name as Abu Sultan unzipped a bag to show his uniform, which he said he was not sure he would wear again, after nine years in the military.

He said that when his base south of Mosul came under fire Monday night, officers ordered the men to “leave everything and run away.”

“The leadership collapsed,” he said. “We left in our military vehicles, just with our AK-47s and handguns.”

Speaking at a news conference, Atheel al-Nujaifi, the governor of Nineveh province, of which Mosul is the capital, said army commanders had given assurances about their capabilities “only an hour before they got on a plane, leaving their weapons and fleeing.”

“This caused a total collapse of the security in the city of Mosul,” he said.

Man må regne med at jihadistene har infiltrert Bagdad og kan sette inn terroren med bilbomber og selvmordsbombere. Hvor mye kan befolkningen tåle? Bagdad kan i verste fall begynne å se ut som Aleppo.

For mye

Verden greier ikke ta inn over seg det som utfolder seg. Den har resignert overfor Syria. Nå Irak. Men Irak påvirker verden på en bestemt måte: Irak produserer fortsatt 3.3 millioner fat olje om dagen. Men hvor lenge? Omfanget av det som skjer synes ikke å ha gått opp for verdenssamfunnet.

Norge blir selvsagt rikere av det som skjer.

Oljeprisen steg bare 43 cent onsdag, til tett under 110 dollar fatet.

 

http://www.washingtonpost.com/world/middle_east/insurgents-in-northern-iraq-push-toward-major-oil-installations/2014/06/11/3983dd22-f162-11e3-914c-1fbd0614e2d4_story.html?hpid=z1