Nytt

Sabrina Tavernises rapport i New York Times er rystende lesning. Ingen kan være i tvil om at dette er borgerkrig, og den har pågått en god stund. Shiaene driver nå systematisk utdrivelse av sunniene fra bydeler i Bagdad. Det samme skjer i byene rundt. De vil ha rene områder.

Brutaliteten er stor på begge sider. Vi hører om bombene som sprenger folk i lufta, men vi hører mindre om truslene og drapene i boligblokker og lokalstrøk. Det finnes ingen å rapportere til.

Shiaene mener amerikanerne gjør en stor strategisk feil når de vurderer å sende flere soldater. De mener shiaene er i ferd med å vise at de er den nye top dog, og at jo før sunniene erkjenner dette, jo tidligere blir det «fred».

Det forferdelige med borgerkriger er at folk føler de har rett til å ta hevn. Fordi volden utøves i folkegruppers navn, tar man hevn på hele gruppen. Hevneren føler alltid han har rett til «litt mer». Dermed skrus spiralen i været. Den er Irak midt inne i. Her er mange triste skjebner.

Large portions of Baghdad have become Shiite in recent months, as militias press their fight against Sunni militants deeper into the heart of the capital, displacing thousands of Sunni residents. At least 10 neighborhoods that a year ago were mixed Sunni and Shiite are now almost entirely Shiite, according to residents, American and Iraqi military commanders and local officials.

For the first years of the war, Sunni militants were dominant, forcing Shiites out of neighborhoods and systematically killing bakers, barbers and trash collectors, who were often Shiites. But starting in February, after the bombing of a shrine in the city of Samarra, Shiite militias began to strike back, pushing west from their strongholds and redrawing the sectarian map of the capital, home to a quarter of Iraq’s population.

The Shiite-dominated government publicly condemns violence against Sunnis and says it is trying to stop the militias that carry it out. But the attacks have continued unabated, and Sunnis have grown suspicious.

Plans for a new bridge that would bypass a violent Sunni area in the east, and a proposal for land handouts in towns around Baghdad that would bring Shiites into what are now Sunni strongholds underscored these concerns.

Fordi shiaene sitter med makten både sentralt og lokalt, kan de «omringe» sunniene, presse dem ut, innføre forordninger, og på papiret står det ingenting om hva som skjer.

I byrådet i Bagdad er det en sunni. De har få representanter, og må tenke på sin sikkerhet.

Shiaene skummer når de blir konfrontert med hva som skjer. De vil ikke høre om det, og føler at kritikk er et forsøk på å hindre dem i å få det som tilkommer dem – flertallet.

Men det betenkelige er at Mahdi-militsen fungerer som spydspiss for den religiøse rensingen. De bruker kidnappinger, drap og tortur, men likvel får de flyktningenes lojalitet fordi de jager ut sunnier og skaffer dem husvære og trygghet. Akkurat det er en svært farlig prosess.

Det siste er at byrådet i Bagdad vil bygge broer som binder sammen shia-områder og isolerer sunniene enda mer. Det snakkes om å tørrlegge sunni-områdene slik Saddam ødela for sump-araberne i sør.

Det høres ut som shiaene har fått overtaket, men metodene er så brutale at det kan ende med et internt shia-oppgjør, slik vi har sett tendenser til. Da kan alt skje.

District by District, Shiites Make Baghdad Their Own

.