Kommentar

Brandeis University kunngjorde i dag at det har omgjort sin beslutning om å tildele Ayaan Hirsi Ali et æresdoktorat etter klager fra vitenskapelig ansatte, en underskriftskampanje på nettet, samt press fra Rådet for amerikansk-islamske relasjoner (CAIR), som ikke representerer noen, men som er stinne av saudi-arabisk cash.

Forutinntatthetene ved dette lærestedet er velkjente. Robert Spencer står ikke i fare for å bli tildelt noe æresdoktorat med det første, ei heller Douglas Murray. Men i dette tilfellet har Brandeis University snobbet en person som er svart, feminist og fra Somalia. Hvilket gjør deres beslutning til den hittil klareste anerkjennelsen av at islam er viktigst av alt i identitetspolitikkens gruppehierarki, viktigere enn rase og kjønn.

Brandeis sa de hadde skiftet mening om Hirsi Alis æresbevisning fordi «vi ikke kan overse visse tidligere uttalelser fra henne som er i strid med Brandeis-universitetets kjerneverdier». Tony Kushners uttalelse om at staten Israel ikke bør eksistere, er formodentlig helt i tråd med Brandeis-universitetets kjerneverdier, al den tid ingen gadd å trekke tilbake æresdoktoratet hans.

For noen år siden skrev jeg dette om Ayaan i Maclean’s:

Hun lever med bevæpnede vakter, og ble tvunget til å forlate Nederland fordi ganske mange mennesker har lyst til å drepe henne. Og ikke på den halvhjertede proforma måten – «halshugg fiender av islam» eller «du skal dø, vantro» – som mange av oss uunngåelig er blitt vant til de siste årene. Hennes gode venn og profesjonelle samarbeidspartner ble myrdet på gaten i Amsterdam av en mann som skjøt ham åtte ganger, prøvde å halshugge ham, og deretter kjørte to kniver inn i brystet hans, idet han festet et fem siders notat på det som var igjen av ham med et løfte om å gjøre det samme med henne.

Hva ville du ha gjort under slike omstendigheter? Ayaan og jeg hadde trukket oss tilbake til en tredjerangs bar etter en dags konferanse om islam, jihad, ytringsfrihet og denslags. Det er som regel der jeg treffer henne, hva enten det er i Malibu, på Carlton Club i London eller på mindre velrenommerte arenaer. Ville du ha gjort det hvis det var satt en pris på hodet ditt? Eller vil du holdt deg ute av syne, ligge lavt i terrenget, skifte navn, flytte til New Zealand, og håpe på at du en dag ville få livet ditt tilbake? Etter truslene mot Comedy Central-serien South Park forrige uke, dukket Hirsi Ali opp på CNN for å si at det beste forsvaret mot islamske trusler er at vi alle står sammen og dermed «deler risikoen». Men rundt omkring i verden har hver eneste oversetter av bøkene hennes insistert på full anonymitet. Når det kommer til stykket, er svært få villige til å dele risikoen.

I London omtaler historikeren Andrew Roberts henne som «den modigste kvinnen jeg kjenner». Jeg er enig. Det er ikke noe hypotetisk ved farene hun lever med. Hun og Theo van Gogh laget en film sammen som heter Submission. Han er død, og de som gjorde det ønsker å drepe henne også. Men noen livstidsansatte navlebeskuende øk og de pripne, bortskjemte ungnautene de later som om de underviser, tror at det er hun som er trusselen?

Hva angår Brandeis-rektor Frederick Lawrence og de andre som tok denne avgjørelsen, så er det ingen ber dem om å være like modige som Ayaan Hirsi Ali. De vil aldri få vite hvordan det oppleves når kollegaer myrdes og man selv tvinges til å leve med bevæpnede vakter. De blir aldri nødt til å «dele risikoen» som Hirsi Ali står overfor hver dag av sitt liv. Det eneste rektor Lawrence & co trengte å gjøre, var å ikke være fullstendig kujonaktige glassmaneter, eller ikke å falle til jorden som et billig beduintelt ved den minste berøring.

Men Lawrence kunne ikke gjøre det engang. Ayaan Hirsi Ali kjemper mot kjønnslemlestelse av jenter – det vil si den barbariske praksisen som innebærer at muslimske menn nekter kvinner seksuell nytelse ved å se til at de får klitorisen avskåret. Lawrence og de andre i Brandeis-ledelsen står ikke i fare for å gjennomgå noen tilsvarende prosedyre, siden det synes nokså klart at de ikke har noenting som helst å skjære av der nede. Det er evnukkene i amerikansk akademia som nyter godt av den vestlige friheten, av åpenheten og nysgjerrigheten som er den viktigste forskjellen mellom oss og den intellektuelt stagnerte muslimske verdenen. Men de vil ikke løfte en finger for å forsvare denne tradisjonen.

Så det å bli tildelt et æresdoktorat ved Brandeis er litt som å sitte i styret hos Mozilla: Det er kun tilgjengelig for den som passer seg for aldri å gå imot konformitetens håndhevere. Og frafalne fra islam – Ayaan regnes som det – må akseptere at de også er frafalne fra den amerikansk campus-konformiteten, og forberede seg på å leve et liv uten ærestitlenes trøst. Det krever ikke all verdens tapperhet å akseptere at man ikke blir forfremmet til stjernestatus, men likevel mer enn Frederick Lawrence har vist. Som jeg sa apropos Brendan Eich, vil dette til slutt bli et gørrkjedelig land – og et samfunn i forfall.

Hirsi Alis svar til Brandeis er her. Du kan lese mer om den merkelige alliansen mellom islam og den multikulturelle venstresiden i Lights Out, boken min om ytringsfrihet. Den kan kjøpes i personlig signert utgavebare hos SteynOnline. Overskuddet går til min juridiske kampanje mot seriesaksøkeren Michael E Mann.

 

Degrees of Separation