Den somalisk-nederlandsk-amerikanske forskeren, religionsdebattanten, forfatteren og tidligere parlamentsmedlemmet i Nederland, Ayaan Hirsi Ali, har blitt kristen. I en artikkel i UnHerd, hvor Hirsi Ali også er spaltist, velger hun å fortelle om sin reise fra muslimske oppvekst, gjennom årene som overbevist islamist og tilhenger av Det muslimske brorskapet i Kenya og de siste 20 årene som ateist, til å nå å bekjenne seg til den kristne tro.

Beslutningen om å bli kristen synes for Hirsi Ali å være en moralsk og verdibasert holdning. Hirsi Ali mener at det kun er ved å opprettholde arven fra den jødisk-kristne tradisjonen at Vesten kan tilby motstand mot «de tre forskjellige, men beslektede kreftene» som hun mener truer oss: Kinas og Russlands ekspansjonisme, fremveksten av global islamisme, og den virale spredningen av woke-ideologien.

– Vi kan ikke bekjempe disse formidable kreftene hvis vi ikke kan svare på spørsmålet: hva forener oss? Svaret til «Gud er død!» virker utilstrekkelig. Det samme gjør forsøket på å finne trøst i «den regelbaserte liberale internasjonale orden». Det eneste troverdige svaret tror jeg ligger i vårt ønske om å opprettholde arven etter den jødisk-kristne tradisjonen, skriver Hirsi Ali.

Men Ayaan Hirsi Ali er tydelig på at hennes beslutning om å bli kristen ikke bare er en konsekvens av at hun anser ateisme som en for svak ideologi til å beskytte mot disse truende kreftene. «Kristendommen har alt», skriver Hirsi Ali, og understreker at hun har vendt seg til kristendommen fordi hun til slutt «fant livet uten åndelig trøst uutholdelig – faktisk nesten selvdestruktivt».

Hun understreker at det åndelige vakuumet som kirkens tilbaketrekning i samfunnet har skapt, har blitt fylt av en vrangforestilling når folk har erstattet den kristne tro med dydssignalerende klimaaktivisme eller antirasisme. Mangelen på kristen tilstedeværelse i samfunnet er noe Ayaan Hirsi Ali mener fører til erosjon av sivilisasjonen, spesielt i møte med radikal islam, som er i stand til å tiltrekke seg, engasjere og mobilisere de muslimske massene.

– I dette nihilistiske vakuumet blir utfordringen som ligger foran oss en sivilisatorisk. Vi kan ikke stå imot Kina, Russland og Iran hvis vi ikke kan forklare befolkningen vår hvorfor det er viktig at vi gjør det. Vi kan ikke bekjempe woke-ideologi med mindre vi kan forsvare sivilisasjonen den er fast bestemt på å ødelegge. Og vi kan ikke motarbeide islamisme med rent sekulære virkemidler. For å vinne muslimers hjerter og sinn her i Vesten, må vi tilby dem noe mer enn videoer på TikTok.

Ayaan Hirsi Alis tekst er samtidig et oppgjør med relativiseringen av islamistisk vold som har vært normen i politikk og media siden 9/11, og som nå tydeliggjøres av reaksjonene etter Hamas’ terroraksjon 7. oktober:

– På den tiden [11. september 2001] var det mange fremtredende ledere i Vesten – politikere, vitenskapsmenn, journalister og andre eksperter – som insisterte på at terroristene var motivert av andre grunner enn det de og deres leder Osama Bin Laden så tydelig hadde artikulert. De ga islam et alibi.

Denne unnskyldningen var ikke bare nedlatende overfor muslimer. Det ga også mange vestlige en sjanse til å trekke seg tilbake til fornektelse. Å skylde på feilene i USAs utenrikspolitikk var lettere enn å vurdere muligheten for at vi ble konfrontert med en religiøs krig. Vi har sett en lignende tendens i løpet av de siste fem ukene, ettersom millioner av mennesker som er empatiske med Gaza-befolkningens situasjon, prøver å rasjonalisere terrorangrepene 7. oktober som et berettiget svar på den israelske regjeringens politikk.

Ayaan Hirsi Ali ble født i Somalia i 1969, men familien ble tidlig tvunget i eksil. Som 18-åring brøt hun med familien og fikk politisk asyl i Holland. I 2003 ble hun valgt inn i parlamentet for det liberale partiet VVD. Sammen med filmskaperen Theo van Gogh laget hun i 2004 den kontroversielle kortfilmen Submission, som tar for seg kvinneundertrykkelse i islam. Van Gogh ble myrdet i 2004 av en muslimsk fanatiker. I dag er Ayaan Hirsi Ali forsker ved Stanford Universitys Hoover Institution, hun er grunnleggere av AHA Foundation og vert for The Ayaan Hirsi Ali Podcast. Hennes siste bok heter Prey: Immigration, Islam, and the Erosion of Women’s Rights.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.