Sakset/Fra hofta

Alle som har vært i nærheten av Ayaan Hirsi Ali merker at hun er et spesielt menneske. Hun har en utstråling, en gratie i måten å føre seg på, en myk stemme med en fin modulering og en karakteristisk aksent.

For noen år siden var hun i Fritt Ords lokaler, og deltok i en samtale med Hadia Tajik. Det var før Tajik var blitt toppolitiker. Hun hadde ikke så mye å stille opp med.

Ali forsøkte ikke «beseire» henne. Men det var tydelig hvem som turte å tenke, og hvem som holdt seg til det trygge. Ayaan avsto fra å fremheve forskjellen.

Etterpå var vi med på bakrommet, hvor Unni Wikan snakket med Ayaan. Politiet var med. Dette var etter at Theo van Gogh var drept, og hun fikk ikke bevege seg en meter uten vakter.

«Vi» skjønte ikke helt hva det betød. Det har sunket inn mer nå. Nettopp derfor gjør det spesielt inntrykk å høre at Brandeis-universitetet har gitt etter for en underskriftskampanje og trukket tilbake innbydelsen til å holde avslutningstalen til avgangsstudentene.

For å redde sin ære har Brandeis gravd opp noen skarpe sitat av Ayaan og løsrevet dem fra konteksten.

Det er en ynkelig opptreden som kun fortjener forakt.

Det er forsøket på å fremstå som anstendig samtidig som man sviner til andre som er spesielt frastøtende.

“We cannot overlook that certain of her past statements are inconsistent with Brandeis University’s core values,” the university said in a statement released eight days after it had announced that Ms. Hirsi Ali and four other people would be honored at its commencement on May 18.

Den beklagende tonen, som om man blir tvunget til noe man helst ville sluppet, fordi uttalelsene er så grove, er spesielt hyklersk.

Ayaan Hirsi Ali stemples fordi hun våger å si det en bestemt type liberale ikke orker å høre. Hun sa f.eks. for en stund siden at det religiøse element gjør at forhandlingene mellom Israel og palestinerne ikke handler om jord, det handler om religion. Jødene skal vekk fra Jerusalem. Slike uttalelser hisser opp liberale. De mener det er hun som skaper dårlig stemning. Det er hennes ord som antenner ilden. Det spiller ingen rolle om det er sant.

Slik har debatten i Vesten antatt en stadig mer underlig karakter. Et universitet som ble grunnlagt for å være åpne for jøder, gir nå etter for en islamistisk organisasjon som vil knekke kritikere.

Council on American-Islamic Relations’ står for en beskyttelse av islam som i praksis betyr at ytringsfriheten opphører. De skrev et brev til rektor, Lawrence, der de beskrev Ayaan som en «notorisk islamofob».

“She is one of the worst of the worst of the Islam haters in America, not only in America but worldwide,” Ibrahim Hooper, a spokesman for the group, said in an interview on Tuesday. “I don’t assign any ill will to Brandeis. I think they just kind of got fooled a little bit.”

In its statement, Brandeis said, “For all concerned, we regret that we were not aware of” Ms. Hirsi Ali’s record of anti-Islam statements, though those comments have been fairly widely publicized.

Det er selvsagt tøv at Brandeis ikke kjente til Ayaans syn på islam, som for øvrig er nyansert, men prinsipielt. Det at de graver frem de skarpeste uttalelsene viser at en akademisk institusjon ikke lenger er interessert i opplysning, men å finne brensel til stille Ayaan på bålet.

Dette er del av hva man i Amerika kaller «the cultural wars» og det er en bitter strid. The New York Times gir en fremstilling som jatter med Brandeis og CAIR.

Etter at hun ble sammen med Nigel Ferguson ble hun nærmest en celebritet. Som sådan skulle man tro at hennes stardom trumfet hennes meninger. Men slik er det altså ikke.

Alliansen politisk korrekthet og muslimsk lobbyorganisasjon er sterkere.

Det er en sorgens dag for ikke bare akademisk, men også politisk frihet i Vesten.