Kommentar

Ian Buruma har svart Pascal Bruckner. (Det samme har Timothy Garton Ash.) Hvem er kollaboratør med hva?

Debatten om Ayaan Hirsi Ali er trolig en av de viktigste intellektuelle debattene i Europa for tiden. Den synliggjør noen skillelinjer. Det skjer når man diskuterer hva «det handler om». Ayaan er personen som synliggjør hva det handler om. Buruma og Garton Ash mener hun er for kontant og ødelegger for en reformering av islam. Er det riktig?

I’m not convinced that public statements, such as Ayaan Hirsi Ali has made, that Islam in general is «backward» and its prophet «perverse», are helpful.

She has the perfect right to say these things, of course, just as Mr Bruckner has the right to describe Muslims as «brutes». I am not in the slightest bit «embarrassed» by her critique of Islam, nor have I ever denied her the right «to refer to Voltaire.» But if Islamic reform is the goal, then such denunciations are not the best way to achieve it, especially if they come from an avowed atheist. Condemning Islam, without taking the many variations into account, is too indiscriminate. Not every Muslim, not even every orthodox Muslim, is a holy warrior in spe. Isolating the jihadis and fighting their dangerous dogmas is too important to be dealt with by crude polemics.

Men er Ayaans språk «crude polemics»? Det er spørsmålet. Jeg oppfatter at hun er lydhør og avpasser språket til situasjonen. Jeg har heller ikke oppfattet at hun skjærer alle muslimer over en kam. Langtifra. Men at det er falt ord som «pervers» i en bestemt sammenheng, er det nok til å diskvalifisere henne? Og hvorfor skulle det være negativt at det kommer fra en åpen ateist? Det er noen merkelige formuleringer fra Buruma som får en til å stusse. Det samme gjelder hans syn på islamske særrretter i Europa vs. feks. jøders.

In another typical fit of exaggeration, designed to tar by association, Bruckner mentions the opening of an Islamic hospital in Rotterdam and reserved beaches for Muslim women in Italy. I fail to see why this is so much more terrible than opening kosher restaurants, Catholic hospitals, or reserved beaches for nudists, but to Bruckner these concessions are akin to segregation in the southern states of America, and even Apartheid in South Africa.

Det er ikke spesielt vanskelig å argumentere for at åpning av spesielle sykehus eller aldershjem for muslimer har helt andre implikasjoner for samfunnet enn tilsvarende for jøder.

Freedom cannot be decreed

Les også

-
-
-
-