Nytt

Historikeren Andrèj Zubkòv jobbet frem til denne uken som professor i historie ved prestisjeuniversitetet MGIMO i Moskva. Han fikk sparken etter at han sammenliknet president Vladimir Putins anneksjon av Krim med Adolf Hitlers anneksjon av Østerrike i 1938.

Under tittelen «Anschluss uten hermetegn» felles den rene moralske dødsdom over Vladimir Putin i det velrenommerte tidsskriftet Ny Tid.

Det ble for drøy kost for prestisjeuniversitetet MGIMO, Moskvas Statlige Institutt for Internasjonale Forbindelser, skriver Hans-Wilhelm Steinfeld på nrk.no.

Professor Andrèj Zubkòv skrev at Russland i realiteten fører krig på Krim, og at russiske tropper framstod som simple gangstere med sine svarte masker:

«Nettopp dette så vi på Krim. Natten mellom 26. og 27. februar opptrådte plutselig meget godt bevæpnete styrker fra ukjent sted. De besatte Krims parlament, regjeringsbygg og alle livsviktige installasjoner, flyplasser og jernbaneknutepunkter (…). Naturligvis var dette russiske styrker, spesialstyrker fra den militære etterretningstjenesten G.R.U. Det at de prøvde å skule dette, iførte seg svarte masker og tok av distinksjonene, er bare en skjerpende omstendighet. Som gangstere skjulte de fjeset, en skam for enhver krigsmann. Denne skammen utsatte han dem, som ga ordre til å okkupere Krim med russiske tropper»

Dagen etter hadde «Nezavisimaja Gazeta» denne overskriften over hele førstesiden: «Det er kald krig – men i Russland».

Avisen, som har et navn som må oversettes med «Den uavhengige avis» skrev videre:

«Euforien over gjenforeningen går fort over. Men de negative følgene ved at Kreml med sitt skritt splitter samfunnet ved å anklage alle som ikke er enig med makthavernes linje for forræderi, vil vare lenge og være ødeleggende».

Historikeren, professor Andrèj Zubkòv, sammenlikner Putins anneksjon med Hitlers anneksjon eller «Anschluss» 12. mars 1938. Østerrikerne jublet, tilsynelatende.

Professoren skriver videre: «Omtrent samme scenario brukte Hitler og med samme resultat da han tok Südeten-området fra Tsjekkoslovakia i begynnelsen på oktober 1938».

Artikkelen i Ny Tid beskylder Vladimir Putin for å blåse til live Bresjnevdoktrinen igjen, doktrinen som forsvarte den sovjet-ledete invasjonen av Tsjekkoslovakia 20. august 1968, skriver Steinfeldt.

I den massepsykose som Putin har skapt ved anneksjonen av Krim i form av rein og aggressiv nasjonalisme i det russiske samfunn, er det ingen som koster på seg å minnes, at det øverste sovjet i Sovjetunionen moralsk og statsrettslig fordømte invasjonen av Tsjekkoslovakia i en egen resolusjon rett før jul 1989.

Jeg var her i Moskva og i Kreml de dagen det skjedde.

Høsten 1989 hadde den sovjetiske satsminister Nikolaj Rysjkov i et TV-intervju med meg den 3. oktober støttet demokratiopprøret i Øst-Tyskland, fem uker etter falt Berlinmuren.

I dag er Nikolaj Rysjkov eldste senator i Moskva, svartelistet i vest for sin støtte til anneksjonen av Krim. Moskva er i dag en helt annen by enn for 25 år siden. Stemningen Putin skaper minner mer om hvordan Stalin pisket opp stemning her på 1930-tallet.

Derfor avtvinger det respekt for professor Andrej Zubkov når han avslutningsvis skriver: «Russland er i dag en stat som er svak militært og med en økonomi som i absolutte former har rast sammen.

NATO trenger overhodet ikke frykte reelle mottiltak fra russisk side. Det Anschluss Moskva satte i verk på Krim er meningsløs eventyrpolitikk når den gås etter i sømmene».

Når en slik artikkel settes på trykk i russiske medier, viser det at det koker under overflaten blant intellektuelle i det russiske samfunnet over hva tidligere KGB-major Vladimir Putin nå har gjort.

Sammenlignet Putin med Hitler – fikk sparken