Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ønsker den russiske og den ukrainske delegasjonen velkommen til freds­forhandlinger i Istanbul den 29. mars 2022. Foto: Den tyrkiske presidentens kontor via AP / NTB.

Kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 var de to landene langt på vei enige om betingelsene for en slutt på krigen, viser et utkast til fredsavtale fra forhandlingene i Istanbul som Welt am Sonntag har fått eksklusiv tilgang til.

Av det 17 sider lange dokumentet som var blitt fremforhandlet den 15. april 2022, går det frem at Ukraina var rede til å forplikte seg til permanent nøytralitet for å oppnå fred med Russland, skriver utenriks­redaktør Gregor Schwung i Die Welt.

Ifølge dokumentet var Kyiv og Moskva i stor grad enige om betingelsene for en slutt på krigen. Bare noen få punkter gjensto. Disse skulle Vladimir Putin og Volodymyr Zelenskij forhandle om personlig på et toppmøte – som aldri ble noe av.

Kravene dokumentet stilte til Ukrainas nøytralitet, som ville ha utelukket et fremtidig medlemskap i NATO, var svært spesifikke.

Landet forpliktet seg for eksempel til aldri å «vedlikeholde, produsere eller anskaffe atomvåpen», til ikke å tillate utenlandske våpen og tropper i landet og til ikke å stille sin militære infra­struktur, inkludert flyplasser og havner, til rådighet for noe annet land.

I tillegg avstår Kyiv fra å avholde militær­øvelser med utenlandsk deltakelse og fra å delta i militære konflikter.

Enigheten som var blitt frem­forhandlet mellom Ukraina og Russland, omfattet også noen territorielle spørsmål.

Artikkel 8 i avtalen slår fast at Krim og havnen i Sevastopol er unntatt fra sikkerhets­garantiene. Kyiv innrømmet dermed i praksis Russland kontroll over halvøya.

I forhandlingene signaliserte Russland vilje til å trekke seg ut av Ukraina, men ikke fra Krim og den delen av Donbass som skal unntas fra sikkerhets­garantiene.

At detaljene skulle avgjøres etter direkte forhandlinger mellom Putin og Zelenskyj, har to ukrainske forhandlere uavhengig av hverandre bekreftet overfor Welt am Sonntag.

Til gjengjeld for Ukrainas innrømmelser skulle Russland, som ikke hadde innvendinger mot ukrainsk EU-medlemskap, love aldri å angripe Ukraina igjen.

For at Kyiv skulle kunne være sikker på dette, gikk Moskva med på at de fem permanente medlemmene av FNs sikkerhetsråd – USA, Storbritannia, Frankrike, Kina og Russland selv – kunne gi Ukraina omfattende sikkerhets­garantier. I artikkel 5 i traktat­utkastet ble Kyiv og Moskva enige om en mekanisme som minner om NATOs beredskaps­klausul.

I tilfelle et «væpnet angrep på Ukraina» skulle garanti­statene forplikte seg til å støtte Kyiv i landets rett til selvforsvar, som er nedfelt i FN-pakten, innen maksimalt tre dager. Denne hjelpen kunne ta form av en «felles aksjon» fra alle eller enkelte garanti­stater.

Avtaleutkastet forutsatte med andre ord et samtykke fra USA, Storbritannia og Frankrike, men slike multi­laterale forhandlinger ble det aldri noe av.

At forhandlingene ikke kom videre, knyttes av mange til Boris Johnsons besøk i Kyiv den 9. april 2022, der han skal ha sagt at Storbritannia ikke ville gå med på noe som helst.

Kjøp boken av Alf R. Jacobsen! Kjøp eboken her.