Nytt

Det er vanskelig å beskrive saken mot politioverbetjent Eirik Jensen (56) som annet enn en jakt. Tirsdag ba Spesialenheten for politisaker om fortsatt varetekt i isolasjon i to uker, og fikk det innvilget av Oslo Tingrett.

Det kan virke som om en politimann har dårligere rettsvern enn andre.

Kanskje fordi Eirik Jensen ikke er noen vanlig politimann.

På rekke og rad har kolleger stått frem – Hanne Kristin Rohde, Ola Thune, Finn Abrahamsen, psykolog Johan Sundstrøm og ytret sin tvil om anklagen og forundring over at en kjent kriminell, Gjermund Cappelen får lov å svine til Jensen uten at han kan ta til motmæle.

Det er rått parti. Jensen vet ennå ikke hva han er mistenkt for. Spesialenheten har ikke latt ham få vite det, etter tre avhør.

Spesialenheten begrunnet ønsket om ytterligere to uker i isolasjon med faren for bevisforspillelse.

Kan også prestisjehensyn ha spilt inn? Fallhøyden er stor hvis saken viser seg å bygge på sviktende grunnlag.

Hvorfor er ikke pressen mer opptatt av hvem som sitter i Spesialenheten og hvordan den arbeider?

Leder Liv Øyen ytret i begynnelsen av forrige uke bestyrtelse over den voldsomme mediedekningen. Deretter ble Jensen ilagt medieforbud. Spesialenheten var ikke bekymret for forhåndsdømming, men at Jensen skulle vite hvor saken sto.

Dette opprører ikke mediene, som melker saken for hva den er verdt.

Men den opprørte forfatter Ingvar Ambjørsen, som på forlagets blogg beskriver den samme blanding av undring og uro som har grepet mange.

Hva er det som foregår i kongeriket?

Denne saken gir et inntrykk av at Spesialenheten er ute av kontroll, at noen kan knuse en kjent politimann, uten at mediene ser ut til å bry seg.

Og mens Jensen har sittet fullstendig isolert, og uten viten om hva han egentlig er anklaget for, har motparten hatt anledning til å oppføre et grotesk teater for et samlet medianorge. Etter bare noen timer blir det klart at arrestasjonen av Jensen henger sammen med en fengslet storsmugler. Hva slags roller Jensen og denne såkalte ”investoren” spiller i dramaet, skal etterforskningen avklare. Før saken eventuelt havner i retten. Men fra dag én får advokat Benedict de Vibe lov til å løpe rundt med ropert og lekke opplysninger fra avhørene med sin klient. På den måten får vi vite at Jensen skal ha mottatt penger per kilo innsmuglet vare, og at dette har pågått i en årrekke. Det er beslaglagt hauger med kontanter, og 80-90 kilo hasj. Dagen etter kan samme de Vibe opplyse de måpende journalistene om at det handler om 20 tonn hasj. Her har altså klienten lagt på noen paller i løpet av natten. Vi får også vite at det ikke ligger noe personlig i det når nå Jensen trekkes inn i saken.

Hva i all verden er dette for slags uttalelse? Er mannen gal?

Når VGs reporter spør de Vibe om hva som kan være grunnen til at klienten hans er villig til å snakke seg inn i en sak som innebærer innførsel av 20 tonn hasj, svarer advokaten at ”det er ikke det som er fokus i saken nå.”

Nei, naturligvis ikke. Det er nok helt andre ting de sitter og tenker på.

Og mens dette selsomme sirkuset får lov til å spille seg ut i den frie verden, sitter Eirik Jensen altså innelåst og isolert, uten å vite noe særlig annet enn at han minutt for minutt trykkes stadig lenger ned i søla.

Situasjonen har ikke endret seg siden dette ble publisert 2. mars. VG og særlig Dagbladet har pumpet saken opp. Dagsrevyen har hatt de mest groteske intervjuer, med advokat Benedict de Vibe og en innsatt som mener Jensen spilte rollen som provokatør, og at hele politiledelsen var med på det.

Mediene later til å tro at intervjuer med Jensens forsvarer Jens-Ove Hagen kompenserer for spaltemeter med oppslag som taler mot hans klient. Det er ikke slik det fungerer.

Pressen burde ha merket seg høyesterettsdommen mot Dagbladet i Schjenken-saken.

Pressen kan like lite som andre late som om de ikke forstår hvor ensidig saken kommer ut. Den kan ikke fortsette i samme spor uten å rammes av beskyldningene de fremsetter mot en forsvarsløs innesperret mann. De kunne – hvis de tok pressefriheten på alvor – stilt spørsmål om hva som foregår.

De kunne begynt med Benedict de Vibe som i dag sier til Dagbladet at saken mot hans klient, Gjermund Cappelen, ikke dreier seg om 20 tonn, men beslagene politiet har gjort.

Mens Cappelen i avhør med Spesialenheten for politisaker har forklart seg om innføreslen av rundt tonnevis med hasj i løpet av de siste åra, er narkotikasaken mot ham i Asker og Bærum, ifølge hans advokat begrenset til beslagene politiet er gjort.

– Han er avhørt av spesialenheten som vitne, presiserer de Vibe.

Det var de Vibe som først lanserte at det dreide seg om innførsel av 80 kilo hasj, for så å klinke til med at Eirik Jensen hadde vært med å innføre 20 tonn hasj og fått betalt per innført kilo. – Den største hasjsak i Norgeshistorien, var de Vibes formulering.

Som han fikk fremføre uten at noen i pressen har spurt; hva er hans rolle, hvilket spill er det han spiller? Kan det tenkes at de Vibe spiller på lag med Spesialenheten?

Hvis hans klient forklarer seg i detalj om innførsel av tonnevis med hasj, men kun tiltales for kilo’er, er det ett spørsmål som ligger opp i dagen:

Har Gjermund Cappelen assistert av sin advokat inngått en plea bargain med Spesialenheten. Hvilket betyr; hvis Cappelen legger alle kort på bordet vil han få garanti om at tiltalen mot ham kun vil gjelde det politiet har beslaglagt? Selv om norsk politi ikke har samme adgang til plea bargain, – strafferabatt mot tilståelse – som amerikansk politi, er dette likevel en spesiell sak siden den angår en betrodd politimann.

Men hvordan skal Spesialenheten vite at Cappelen snakker sant og ikke inngår i et spill for å eliminere ham for godt?

Slik saken hittil har utspilt seg er det siste scenarie som virker sannsynlig.

Det er det som gjør saken uhyggelig. Den foregår for åpen scene.

Hvis Cappelen belaster Eirik Jensen med flere tonn vil han slippe med kilokvantum i rettssalen.

De Vibe sier det nesten med rene ord. Dagbladet refererer, men Sindre Granly Meldalen, Arnhild Aas Kristiansen, Hans-Martin Thømt Ruud og Gunnar Hultgreen later som om de ikke forstår hva de skriver.

Dette er Schjenken-saken opp igjen.