Nytt

Å være redaktør vil si å ha et visst killerinstinkt. Men hvis man går i feil strupe, har man et problem.

VGs sjefredaktør Torry Pedersen har et problem. Han sitter i studio og forsvarer at avisen hans har outet Eirik Jensen bare minutter etter at han ble pågrepet. Pedersen viser til samfunnsoppdrag, og til at politiet har privilegier som ingen annen yrkesgruppe. Det har i sannhet pressen også, og den har gitt seg selv disse privilegiene. Jensen og hans etat har dem på vegne av staten.

Pressen har  oppkastet seg til dommer, og prosessen innebærer at det ikke finnes noen appellmulighet. Jensen er skandalisert og kompromittert. Noe er ødelagt. En frikjennelse kan ikke helt reparere skaden.

Men prosessen er irreversibel for pressen også. Den kan ikke spole oppslagene tilbake. Det er lesernes tillit de ødelegger, og det er tross alt den de lever av.

Anders Giæver forsøker i dag å rettferdiggjøre uthengningen med sakens alvor. Den er nå blitt så stor at den krever offentlighet. Men disse proporsjonene har pressen selv bidratt til. Pedersen understreker at de hele tiden passer på å få frem hvilket stadium prosessen befinner seg på, den innledende.

Begge snakker for sine syke mor. VG og de andre mediene har bidratt til å gi saken dens dimensjoner, og bruker dette som rettferdiggjørelse for videre dekning. Hvor hyklersk og kynisk går det an å bli?

Hvis avisene og mediene setter seg til doms over en forsvarsløs politimann, sitter publikum til dom over mediene. Deres sympati er på Eirik Jensens side. Ikke de høyt utdannede som i dag bryr seg mer om smak og stil og de riktige meninger enn om hva som er sant. Men vanlige folk ser med stadig økende skepsis på spillet på toppen.

De stiller med en skepsis til «makta» og har forstått at det er mange agendaer og mange hatter.

Spillet rundt Jensen er litt for fargerikt til at det virker overbevisende.

Hvorfor skulle en rutinert politimann rote seg borti noe fire måneder før han går av med pensjon? Jensen virker smart og dyktig, det har ingen trukket i tvil. Hvorfor skulle han plutselig bli idiot?

Spesialenheten for politisaker sitter på SMS-er. Hvis Jensen hadde vært i kompaniskap med Gjermund Cappelen (47), ville han da utvekslet kompromitterende SMS-er med en narkodømt som han visste var under overvåking?

Cappelens forsvarer Benedict de Vibe spiller en underlig rolle. Hvorfor fungerer han som aktor overfor Jensen? Han påstår at hans klient har hatt et samarbeid med Jensen som går mange år tilbake og at det er snakk om import av 20 tonn hasj, den største hasjsak i norgeshistorien.

Det lyder som en hype. Hva er de Vibes motiv?

Jensens eks-kone, Cecilie Blegeberg, sier til VG fredag at Jensen pleide å ringe til de Vibe når han hadde problemer. Lørdag benekter de Vibe at han har hatt kontakt med Jensen.

VG har satt et helt team på saken. Eks-kona sier ting som virker helt tøvete, som at Jensen hadde to telefoner, én offisiell og én mer privat, men at han snakket med Gjermund Cappelen på begge. Hun hevder at Jensen varslet Cappelen om spaning.

Hvis Jensen hadde et slikt samarbeid, er det da sannsynlig at han fortalte samboeren/kona om det?

Det høres for dumt ut. Men VG skriver ingenting om kona som kan fortelle om hennes troverdighet.

«Saken» virker mer og mer konstruert. Den er enten et skandaløst dårlig politiarbeid, eller noe enda verre: et setup der politiledelsen ser gjennom fingrene med at en dyktig politimann kompromitteres. Hva det vil gjøre med moralen innad hvis det viser seg å være et setup, kan man bare lure på.

Den som sitter igjen med minst ære, er likevel pressen. Pressen hevder den trenger særfordeler fordi den har til oppgave å kikke «makta» i kortene.

Pressen er selv blitt «makta», og den er blitt nådeløs.

Men Jensen er en type som nyter så stor anseelse at mange reagerer. De finner seg ikke i at folk behandles på denne måten.

Torry Pedersen burde vært litt mer opptatt av hvilken strupe han går i.

Han har ikke skjønt at folk holder med the underdog.