Innenriks

Bildet: Det er langt fra druglordene i Mexico til Norge, men ikke så langt som norsk offentlighet liker å tro. Den svarte økonomien og organisert kriminalitet går hånd i hånd. Drugs er både årsak og symptom. En business som er så stor som Gjermund Cappelens, generer mye annet i sitt kjølvann, bl.a korrupsjon på høyt nivå. Bildet viser en av lederne i Tijuana-kartellene, Teodoro Garcia Simental, som var kjent for å torturere sine rivaler og oppløse dem i syre. Bildet er tatt i Mexico City 12. januar 2010, av: Eliana Aponte/Reuters/Scanpix.

Aftenposten har et oppslag om Eirik Jensen-saken som bør få konsekvenser. Politiet har i 15 år visst at Gjermund Cappelen drev med import av hasj i stor stil. Han har hatt et enormt forbruk og stått uten inntekt. År etter år. Likevel har ikke Skatteetaten reagert.

Hvor var skatteeetaten?

Beløpet staten krever inndratt ligger på over 800 millioner. Det sier litt om størrelsen på «forretningen».

Likevel har ikke politiet eller skatteetaten reagert. Hvis Aftenpostens opplysninger stemmer er spørsmålet om det er omstendigheter ved saken som ikke tåler dagens lys. Er Eirik Jensen en slags fall guy?

Hvorfor klarte ikke politiet å stanse Cappelens påståtte enorme import av hasj til Norge? Til tross for at de ifølge enkelte politifolk visste hva han drev med de siste 15 årene?

Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt?

Aftenposten legger til grunn at

Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham.

Fast stopp

Men hvordan rimer dette med at

Nye politifolk som skulle lære om kriminaliteten i Asker og Bærum, fikk en guidet kjøretur gjennom kommunenes kjente steder for kriminell virksomhet. Guidingen skal som regel vært innom adressen til Gjermund Cappelen.

Hvis Cappelen var så betydningsfull som det hevdes, er det noe som ikke stemmer. Aktor og mediene har skapt et inntrykk av at det var Eirik Jensen som sørget for at smuglerne hadde fri bane. Men folk i Tollvesenet har avvist dette og sagt at de ikke forteller politiet når og hvor de er bemannet. En import i et slikt omfang kan ikke en enkel politimann klare å klarere.

Spørsmålet som melder seg er om noen har hatt interesse av å la Cappelen holde på.

Beskyttet?

Aftenpostens artikkel vingler mellom å sitere politiet på at de måtte være en insider som hjalp Cappelen, og en helt annen forklaring:

Underveis i rettssaken er det antydet at myndighetene har hatt muligheter til å stanse Cappelen, som de kunne eller burde ha oppdaget og utnyttet.

Det er som om Aftenposten ikke tør ta steget helt ut og skrive eksplisitt at man bevisst ikke utnyttet muligheten, selv om man «burde». Hvorfor ikke?

Har statsadvokat Lars Erik Alfheim gjort et dårlig grunnarbeid? Hvordan kan en kriminell uten et borgerlig yrke ha et enormt forbruk over lang tid, uten at det påkaller offentlig oppmerksomhet?

– Cappelen erkjenner straffskyld for å ha innført over 16 tonn hasj i en 20-årsperiode. I denne perioden har han tjent hundretalls millioner. Han har hatt et enormt forbruk i løpet av denne perioden, sa Alfheim.

Flyreiser

En annen faktor som burde fått varselflagget til å gå opp er flyreisene: 89 reiser på fire år, eller en tur annen hver uke.

Og til hvilke destinasjoner: Amsterdam, København, Malaga.

Det er ikke kommet frem noen opplysninger om at politiet i Bærum har spanet på Cappelen på noen av turene.

Det er heller ikke så mye som tyder på at norsk politi har fremsatt noen forespørsler til sine nederlandske kolleger om å spane på Cappelen i Amsterdam for å identifisere leverandørene.

 Påtrengende forbruk

Cappelen har ikke gjort noe for å skjule sitt forbruk. Det er nesten så man må spørre: Visste Cappelen at han var beskyttet? At han ikke kom til å bli gått etter i sømmene? Å si at politiet ikke klarte å få noe på ham, virker usannsynlig. Det var bare å pusse Skatteetaten på ham:

Den siste bilen Cappelen kjøpte før han ble pågrepet, var toppmodelllen BMW 760i med en listepris på 2,3 millioner kroner. Lenge var han den eneste i Norge som kjørte rundt i en slik bil. De neste tre bilene av samme modell som kom til Norge, ble levert til Statsministerens kontor og Norges Bank.

Hva gjør en dommer når det dukker opp mistanke om at det er politiet og bakenforliggende etater som har noe å skjule? Det er ikke første gang det dukker opp mistanke om at det finnes personer i systemet som sitter i bakgrunnen og trekker i trådene.

Attentatet på William Nygaard

Journalist Odd Isungset forsøkte i mange år å finne ut sannheten om attentatet på William Nygaard. Han fant ut at det ble begått kokkelimonke. Da nye vitner flere år senere forklarte seg ble en hovedmistenkt tatt inn og skulle til avhør. Men da helgen var over var fuglen fløyet. Noen ovenfra hadde gitt ordre om løslatelse og det fantes ingen skriftlig bevis på hvem det var.

Norsk presse har ikke vært interessert i å grave i denne saken som hadde forgreninger til Iran. Isungset førte en ensom kamp.

Hvorfor er norske medier så unnfalne?

Nå er det skjebnen til en politimann gjennom 26 år det gjelder. Eller gjelder det noe helt annet? Det er mye med Eirik Jensen-saken som ikke stemmer.

Mistanken gjelder også Jensen

Men det gjelder også Jensen selv. Mistanken om at noe ikke stemmer faller også på ham. Det står ikke til troende at Jensen ikke visste at informanten var kriminell. Hvis Jensen er så rutinert og dyktig som ryktet vil ha det til, ville han gjennomskuet Cappelen med et halvt blikk.

Aftenposten har likevel levert et viktig argument for at søkelyset kanskje bør utvides. Det holder ikke å avfeie forholdene som avdekkes med unnfallenhet.

Vil dommer Kim Heger våge å reise alternative forklaringer enn «Jensen» under rettssaken?

 

Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta.