Vi blir ikke riktig ferdige med de nasjonale prøvene i skolen ennå. Viktige spørsmål står ubesvart, og kanskje kan vi kaste en smule lys over ett av dem.

Sett fra et integreringsperspektiv av det rent økonomiske slaget, er det viktig at barn av ikke-vestlige som vokser opp i Norge, ikke blir hengende etter på områder som utdanning og yrkesdeltagelse, da man i så fall risikerer vedvarende etniske underklasser. Til en viss grad er dette allerede skjedd. Vi har sett at det kun er hver sjette voksne somalier som er heltidsarbeidende, og tallene er ikke stort bedre for viktige innvandringsland som Eritrea, Afghanistan, Irak og Russland (i.e. Tsjetsjenia).

Mye avgjøres i skolen. Går det bedre med barn av ikke-vestlige med tiden?

Dataene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gir oss muligheten til å undersøke dette, siden det foreligger resultater fra de nasjonale prøvene i tidsrommet 2007-2013. Siden 2013-resultatene for 5. klasse og 8. klasse ikke fortalte svært forskjellige historier, skal vi i det følgende se på femteklassingenes utvikling over tid i regning og lesing.

La oss først betrakte andelene elever på laveste nivå i regning:

Hva er det vi kan lese ut av disse grafene?

Flere ting. Det første man legger merke til, er at skillet mellom majoriteten og de ikke-vestlige ikke viskes ut på én generasjon. Der er et sprang fra tjuefem til førti prosent. Og resultatene er forholdsvis stabile over tid. For majoriteten ligger andelen på laveste nivå praktisk talt helt fast, og de små variasjonene fra år til år kan godt skyldes tilfeldigheter. Variasjonen er noe større hos de ikke-vestlige, hvilket dels er som forventet pga. langt færre personer i det statistiske utvalget, men vi har uansett ikke noe grunnlag for å snakke om noen trend på disse sju årene. Det virker i grunnen nokså stasjonært. Det lille bykset oppover fra 2012 til 2013 kan kanskje skyldes en prøve med litt færre enkle oppgaver de svakeste kunne score på? Det er i alle fall liten grunn til å tro at de kognitive ferdighetene er vesentlig svekket fra ett år til et annet.

Disse inntrykkene endres ikke ved å betrakte utviklingen for middels og høyeste nivå:

Nivåene ved starten av perioden er omtrent som ved slutten, og i mellomtiden er det litt opp og ned. De lille U-en som majoriteten viser for middels nivå i tidsrommet 2008-2012, motsvares av en omvendt U på høyeste nivå. Det ser ellers ut til å være en forholdsvis sterk grad av samvariasjon mellom resultatene. Det skyldes nokså sikkert selve testen snarere enn forskjeller fra år til år i undervisningsmetoder eller elevers generelle gløgghet.

Gjenfinner vi det samme mønsteret i lesing?

Vi ser igjen først på resultatene for laveste mestringsnivå:

For majorieten gjenfinner vi et bilde som er nesten like stasjonært som laveste nivå i regning, ca. en fjerdedel av elevene over hele perioden, med nokså små svigninger. Igjen ses en viss samvariasjon med de ikke-vestlige. For de ikke-vestlige kunne det kanskje sies å være stasjonært med de – som forventet – litt større svigningene fra år til år frem til 2012. Men fra 2012 til 2013 er det noen ganske store byks nedover. Det største av dem på nesten ti prosentpoeng. Det stasjonære inntrykket utfordres.

Betyr dette at femteklassingene i 2013 er blitt satt mye bedre i stand til å gjennomføre prøven enn femteklassingene i 2012? Neppe. En slik evne ville helst ha vært et resultat av en rekke små og møysommelige endringer over lang tid. Det er mer sannsynlig at vi her observerer utslaget av større adgang til fritak fra prøven. Og kanskje var prøven litt lettere for de svakeste elevene i 2013? Det lille bykset nedover for majoriteten kan tyde på det.

De penere tallene vil nok bli brukt for alt de er verdt til å berømme virkningen av ekstrasatsning i skolen, men kanskje er de bare et resultat av et endret opplegg for gjennomføring av testen.

Når færre svake elever deltar, og prøven kanskje er bitte litt enklere, burde det bli flere på middels nivå. Og ganske riktig gjenfinnes antydningen til brudd med den stasjonære utviklingen:

En smule overraskende er det kanskje at også andelen på høyeste nivå er gått ned, men igjen: Det er ikke nødvendigvis noen trend. Kanskje var det flere oppgaver av det ekstra vanskelige slaget, slik at noen flere havnet i middelskategorien.

Konklusjonen er uansett ikke til å komme utenom: Nivåforskjellene i lesing og regning vedvarer over tid mellom ikke-vestlige og majoritet. Majoriteten har mange færre på laveste mestringsnivå og mange flere på høyeste enn de ikke-vestlige. De foregående sju årene har ikke endret på det, de sju neste vil ikke gjøre det heller.

Dette er den brutale realiteten. Dessverre vil mange bruke store krefter på ikke å se den.