Sakset/Fra hofta

Irakiske Anfal Hussin (23) ble ferdigutdannet farmasøyt sist sommer, og fikk jobb på Boots Apotek på Saupstad like etter. Hun bærer hijab og har klare meninger om hva den betyr for henne

– Dersom min sjef krevde at jeg tok av meg hijaben på jobb, ville jeg følt meg undertrykt og ikke villet jobbe der

Anfal Hussin sier det virker diskriminerende at øyelege Guldahl ved Trondheim øyelegesenter ikke ansetter noen med hijab. Uttalelser om undertrykking og diskriminering er ord muslimer får lagt i munnen av toneangivende politikere, så det er ikke spesielt oppsiktsvekkende at Hussin sier dette. Noe mer overraskende er det at hun ikke engang reflekterer over at hijaben kan ekskludere henne fra arbeidslivet.

– Jeg hadde null problem med å få meg jobb, og har ikke tenkt over at muslimske kvinner sliter med å få seg jobb fordi de bærer hijab.

Hussin mener folk har misforstått hijaben, og hun spør hvorfor hijaben spiller så stor rolle for de som ikke bruker den. Dessuten er hijaben et slags bevis på likestilling for Hussin – i alle fall ville hun ikke følt seg likestilt uten hodeplagget…

– Mange mener at hijab er et symbol på kvinneundertrykkelse. Hva mener du om det?

– Jeg tenker at det ikke er kvinneundertrykkende. Folk har misforstått. Hvorfor skal hijaben spille en så stor rolle for de som ikke bruker den? Jeg utøver min religionsfrihet. Jeg ønsker å bruke hijaben, av religiøse årsaker. Ja, det er fordi vi ikke skal tiltrekke menn. Men for meg er ikke det undertrykkende. Jeg tror på Koranen, derfor bruker jeg hijab. Om jeg vil, kan jeg ta den av. Det er ingen som tvinger meg til å ha den på. Men jeg hadde ikke vært meg selv om jeg hadde tatt den av.

Er du likestilt med en mann selv om du bærer hijab?

– Ja. Dersom jeg ikke hadde fått utøvd religionen min og hatt på meg hijab – da hadde jeg ikke følt meg likestilt. Da hadde jeg følt meg undertrykt. Jeg bruker hijab, og jeg er et menneske på lik linje med alle andre mennesker her i Norge. Likestilt.

Tradisjonen tro mener Hussin at det ikke er muslimene selv som skal ta ansvaret for hverken manglende integrering eller konsekvenser av hijabbruk. Nei, ansvaret for manglende integrering legger Anfal på klinikksjef Guldahl. Hussin mener å vite at en av grunnene til at integreringa av innvandrere ikke går så bra er fordi Guldahl ikke ansetter kvinner med hijab. Anfal Hussin medgir at bruk av hijab er et personlig valg, og noe man har på seg av egen fri vilje. Likevel likestiller hun hodeplagget med å være kortvokst!

– Jeg har aldri blitt tvunget til å ta på meg hijab. Jeg har den på meg av egen fri vilje. Jeg føler ikke at jeg er noe annerledes enn kollegene mine, selv om jeg bærer hijab. Jeg er en vanlig person. Vi gjør samme jobb.

– Dette strider mot religionsfriheten vi alle har i Norge. Det er fullstendig diskriminerende. Det er også som å si at jenter med blondt hår ikke får jobb på grunn av hårfargen, eller at damer som er korte ikke får jobb på grunn av høyden sin.

Det handler om en annerledes tro

– Det finnes så mange negative holdninger og tanker om muslimer. Media ser heller ikke på det positive med religionen. Vi er tross alt vanlige mennesker som vil leve et vanlig liv og ha en jobb, vi har bare en annerledes tro

Anfal Hussin registrerer altså at mange har negative holdninger til muslimer og at hijab spiller en stor rolle for ikke-muslimer – noe hun ikke forstår. Noen bør fortelle Anfal Hussin hvorfor. Grunnen er at vi i hijab ser en tro vi er redde for. Vi ser en kraftfull religion som bærer med seg så mye vi frykter. Denne potente troen gjør oss bekymret for våre barns fremtid. Den har ikke bare tatt nattesøvnen fra oss. Den har tatt den lette omgangstonen fra oss, vi vet snart ikke hva vi kan si og ikke si – selv i våre egne hjem. Ingen forteller oss hva denne troen virkelig er og hva den har betydd for vårt kontinent i århundrer. Vi blir derimot fortalt om en fredens religion vi ser ikke er fredelig, vi opplever en intoleranse vi blir tvunget til å møte med toleranse og vi blir oppmuntret til en dialog der ingen lytter til hva vi har å si. Og dersom noen våger å si ifra, misbrukes uttalelsene til å fabrikkere løgner om rasisme, diskriminering og intoleranse.

Det er derfor man bare unntaksvis finner personer som Guldahl som åpent tør si sin egentlige mening om hijab og hva den betyr. De aller fleste som mener noe under fullt navn later til å være grenseløs tolerante og kan elegant si at de ikke forstår noe av at folk reagerer.

Dessverre er det blitt slik at det er helst som anonym man tør gi uttrykk for hva man innerst inne mener. Det er derfor Byavisas måling viser at over 70 prosent er enig med Guldahl, og ikke ville ansatt en kvinne med hijab. Det er helt etter oppskriften at lederen ved Boots Apotek Saupstad, Petter Haram (litt uheldig med navnet) bedyrer at han ikke har noen forståelse for at noen ikke ønsker å ansette kvinner med hijab. Utrolig nok er det også forståelig at Stig Winsnes i Ranheim Fotball ikke engang tør takke ja til sponsorpenger fra Guldahl.

Hussin forsøker ikke å forstå det land og det folk hun har valgt å flykte til. I stedet slår hun fast at folk har misforstått. Til det er å si at folk slett ikke har misforstått. Vi tør bare ikke å si hva vi har forstått.

 

 

Byavisa: Hvis sjefen min krevde at jeg skulle ta av meg hijaben, ville jeg ikke jobbet der