Sakset/Fra hofta

Yasmin Ahmed (27) var i 2012 ferdigutdannet helsesekretær. Hun har i ettertid søkt på 60 jobber uten å få napp. Yasmin er fra Somalia, men har bodd i Trondheim i 10 år. Fru Ahmed startet for ti år siden på Trondheim kommunes introduksjonsprogram, som har som formål å få innvandrere ut i arbeid eller utdanning etter to år på kurs. Yasmin har utdanning, men har altså ikke fått jobb. Hun undres på årsakene.

– Kanskje de tenker at innvandrere ikke kan jobbe. Men hvordan kan de vite når de ikke gir oss en sjanse engang? Hva er galt med oss? Vi snakker norsk, har gode karakterer og null fravær. Er det fordi jeg kommer fra Somalia? Hvorfor får jeg ikke en sjanse?

Yasmin har fått kun to svar. Det ene handlet om en dame som ikke var interessert da hun hørte Yasmin kom fra Somalia.

– En dame ringte meg og sa at jeg hadde en interessant CV og søknad, og at hun ville ha meg på intervju, men først måtte hun bare spørre hvor jeg kom fra. Somalia, svarte jeg. Har du barn, spurte hun. Ja, to, men det forhindrer meg ikke fra å jobbe. Da var ikke damen lenger interessert i å ha meg på intervju, forteller hun.

Det er dessverre langt på veg forståelig hvorfor arbeidsgivere avslår en kvinnelig søker over telefonen fordi vedkommende er fra Somalia, har to barn og er 27 år. Arbeidsgiveren foretrekker stabil arbeidskraft. Dess mindre bedriften er, dess  mer avhengig er arbeidsgiver av at folk faktisk er på jobb, ikke blir syke eller ute i permisjoner, og at arbeidsmiljøet er godt.

Jeg ville selv være betenkt på å ansette Yasmin fordi hun er såpass ung og har en etnisk bakgrunn som tilsier at hun sannsynligvis vil få 2-3 nye barn de nærmeste årene. I Norge har vi rause permisjonsordninger og full lønn fra første dag man er borte fra jobb på grunn av egen eller barns sykdom. Dette er dyre velferdsordninger for mange bedrifter fordi arbeidsgiver selv betaler sykefraværet de første 16 dagene. Velferdsordningene og det sterke oppsigelsesvernet vi har, betyr at arbeidsgiver må velge hvem han ansetter med omhu.

Dersom Yasmin hadde søkt jobb hos meg, ville jeg absolutt vurdert jobbintervju – ikke minst på grunn av null fravær. Men dersom nydelige Yasmin hadde møtt opp til intervju i hijaben hun bærer på bildet som ledsages nyhetsartikkelen om henne, ville håpet og forventningene blitt snudd til skuffelse. Hijaben ville signalisert distanse og et verdisyn vi ikke enes om.

Så sant jeg hadde andre kvalifiserte søkere, ville jeg nok ikke tilbudt Yasmin jobben.

 

Byavisa: Kommunen bør hjelpe dem med arbeid i stedet for sosialstønad