Hvorfor forsvarte Jens Stoltenberg Fremskrittspartiet på Skavlan? Og hvorfor klipte NRK bort det voldsomme angrepet på den blåblå regjeringen? Er det nye toner?

Man så noe av det samme da internasjonal presse hengte ut FrP som Breiviks parti. Det var for drøyt, selv for politiske motstandere.

Hvorfor denne plutselige nyansering fra folk som ellers ustanselig har hamret løs på FrP?

Forklaringen er at Fremskrittspartiet er en son of a bitch for de røde og politisk korrekte, men det skal være vår SOB. «Vi», dvs de røde/korrekte vil ha partiet for seg selv, det vil ikke at andre skal definere hvordan FrP er en SOB.

Hvorfor ikke? Fordi andre lands politikere eller medier da vil definere hvem som er hva i norsk politikk, og da risikerer de at andre legger premissene for norsk debatt.

Det handler derfor ikke om at Jens Stoltenberg er blitt vennligere stemt mot FrP. Det handler om at Stoltenberg lukter og hører den svenske debatten og den ligger på et adskillig mer hysterisk nivå enn i Norge. Stoltenberg ønsker ikke å bli tvunget til å danse etter svenskenes pipe.

Lucifer er innenfor

Det var det komikeren Özz Nûjen forsøkte med sine voldsomme angrep på ikke bare FrP, men også Høyre.

I det offisielle Sverige ser man på den norske regjeringsdannelsen som at man har sluppet til et halvfascistisk parti i regjering med syv statsråder. I Norge spiller populister som Snorre Valen, Per Fugelli og andre på de samme strenger. De får lov å fungere som liberoer og fungerer som spisser for de som styrer en bredere offentlighet.

Men Harald Stanghelle og Tor Gjermund Eriksen ønsker ikke at de skal bli toneangivende. Det vil begrense deres eget handlingsrom og tvinge dem til å spisse retorikken.

Vi snakker tross alt om en nyvalgt regjering. Hvis mediene blir for fiendtlige kan det slå tilbake på dem selv.

Derfor reserverer norske medier og politikere seg mot den svenske galskapen. De merker at den er en slippery slope. Hvis man lytter til folk som Henrik Arnstad som ser fascister bak hver busk, blir politikk en type renselsesprosess og Stoltenberg må innta rollen som eksorsist.

Retorikk

Det er den svenske retorikken som er spesiell. Nûjen sier bare det som er redaksjonell linje i de store svenske avisene. De har spisset retorikken. I Sverige blir høyrefløyen rullet i tjære og fjær. Diskuterer man roma og tigging, blir forslag om forbud og utvisning til ønske om deportasjon. D-ordet er ett av de sterkeste ordene man har, og man kleber det til motstanderen for å gjøre ham maktesløs.

Stoltenberg merket kloen når Nûjen sa:

 

«Till exempel vill man massdeportera romer från Norge. Och det är både Höyre och Fremskrittspartiet. Om det inte är rasism, vad är då rasism?», kontrade Nûjen.

Svenskene benytter seg av retorikk med glidende overganger, der man selv bestemmer hvem som «ligner» på hvem.

Det finnes ikke bare en ekstrem rasisme, men også en pyntligere, folkeligere og den gjelder det å røyke ut. Svenskene tør! og kaller dette public service. Kulturredaktør i Expressen, Karin Olsson, har nese for den folkelige rasismen. Hun lar seg ikke lure, og beskylder Stoltenberg og NRK for å dekke over FrPs rasisme. Hun sammenlignet NRK med kinesisk statspropaganda.

Att det i sig positiva och massiva ställningstagandet mot Breiviks bevekelsegrunder har gjort det besvärligt att tala om att det finns annan rasism än den extremistiskt våldbejakande. En försåtligare, folkligare sort som kan sippra ända in i regeringen. I dag har högerpopulistiska Fremskrittspartiet sju ministrar i Norge, varav partiledaren som varnat för smygislamisering är finansminister. Det är ingen liten sak.

Det offisielle Norge merker farene ved en slik retorikk. Man har ikke noe mot hekseprosesser, men det skal være på norske premisser, ikke svenske. Da kommer anklagen om at man normaliserer rasismen. Også Stoltenberg og NRK ble møtt med denne beskyldningen.

– Det gick upp för mig i natt. Många hörde av sig och sa att de inte såg det jag sa i Norge. Jag tycker det är fegt, det är ett sätt att normalisera rasister och deras ideologi, säger Özz Nûjen.

Han tror att svaret på klippningsgåtan finns i Norges historia.

– Man sköljer över rasismen med att hävda att det är lite mer nationalism, eftersom man ju varit ockuperat av nazisterna under andra världskriget, säger han…

Alt blir tolket som at man selvinkriminerer seg selv; dvs normaliserer rasismen og også nazismen (Nûjen brukte begge ord). Nyvalgt leder for Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, gjorde en distinksjon: en ting var å kritisere FrP. Det er en ytring. Noe annet er å beskylde FrP og Høyre for å ville massedeportere roma. Det er en faktapåstand som utløser tilsvarsrett og derfor var det riktig å redigere vekk denne sekvensen, hevdet hun.

Hvor overspent den svenske retorikken er får man en idé om ved å lytte til Nûjens svar. For ham gjelder tilsvarsretten kontinuerlig, hver gang partiene uttaler seg. Det gjør politikken til et galehus.

FRP och Höyre får säga sin åsikt varje dag i norska medier utan att någon finns där för att säga emot, säger han.

Det finnes et visst slack for at enkeltpersoner kan ytre seg ekstremt. Men i Sverige er ikke dette libero-utspill, det er Linjen i mainstream-media og blant partiene.

Det gjør Sverige til et sosialt-politisk laboratorium man ikke aner utgangen på.

Titusentalls svenske ungdommer har søkt arbeidstillatelse i Norge så langt i år.

De søker ikke bare arbeid, de flykter fra landet sitt.

http://www.expressen.se/nyheter/ozz-nujens-kritik-som-klipptes-bort-i-skavlan/

http://www.expressen.se/kultur/nujen-astadkom-nagot-storartat-i-skavlan/

http://www.expressen.se/nyheter/ovantade-stodet-skavlan-gjorde-ratt/